Jernkroneordenen

Jernkroneordenen (tysk: Orden der Eisernen Krone, fransk: Ordre de la Couronne de Fer, italiensk: Ordine della Corona di Ferro) var en østerriksk keiserlig orden. Den ble opprinnelig innstiftet i Milano 5. juni 1805 av Napoléon Bonaparte. Ordenen ble oppkalt etter Lombardias jernkrone. Etter at Østerrike i 1815 erobret Lombardia og etablerte Kongedømmet Lombardia-Venetia, ble ordenen 12. januar 1816 reformert av keiser Frans I og innlemmet i det østerrikske ordensvesen. Jernkroneordenen ble tildelt for sivile og militære fortjenester. Ordenen opphørte ved monarkiets fall og oppløsningen av Østerrike-Ungarn i 1918. Utnevnelse til Jernkroneordenen medførte historisk adelskap.

Ordenstegn for Jernkroneordenen, militær versjon.

Ordensstjerne og ordenstegn for Jernkroneordenen, sivil versjon.

Ordenstegn for Jernkroneordenen tildelt Peter Christophersen, utstilt i Frammuseet i Oslo.

Inndeling

Jernkroneordenen var inndelt i tre klasser:

• 1. klasse – medførte hofftittelen geheimeråd, tiltaleformen «eksellense» og medlemskap i det keiserlige hoffet
• 2. klasse – medførte arvelig adelskap som friherre (baron)
• 3. klasse – medførte arvelig adelskap som ridder

Insignier

Ordenstegnet for Jernkroneordenen besto av en kronring besatt med juveler i rød og grønn emalje, en representasjon av Lombardias jernkrone. Kronen er festet i en keiserlig dobbelthodet ørn, som holder septer og rikseple i klørne og som på brystet har et blåemaljert skjold med initialen «F» for Frans. Baksiden bar årstallet «1815». Over ørnens hoder står en keiserkrone. Ordensstjernen var av sølv og hadde åtte tagger. Midtmedaljongen var prydet av jernkronen omgitt av en blå bord med innskriften «AVITA ET AUCTA» («gammel og fornyet»). Ordenskjedet besto av ledd med monogrammet «FI», jernkroner og kranser av eikeløv. Kjedet ble båret av innehavere av 1. klasse ved høytideligheter av seremoniell karakter. Ordensbåndet var gult med blå kanter.

Som krigsdekorasjon var ordenstegnet utstyrt med laurbærkranser.

Tildeling

Det var satt begrensninger på antallet samtidige innehavere av Jernkroneordenen. Det kunne maksimalt finnes 20 storkors, 100 kommandører og 500 riddere. Utnevnelse til Jernkroneordenen medførte adelskap. Ordenen ble også tildelt utlendinger.

Norske innehavere

Også nordmenn ble tildelt Jernkroneordenen. Blant disse var statsråd Niels Petersen Vogt, diplomaten Fritz Wedel Jarlsberg og generalkonsul i Wien Thorleif Paus.

Kilder

• (fr) Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 214–215.
• (en) «Empire of Austria» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 50.