Jean le Rond d’Alembert

Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (1717–1783) var en fransk matematiker, fysiker og filosof. d'Alemberts bølgelikning er oppkalt etter han.

Jean le Rond d’Alembert
Født		Jean Baptiste Louis d’Aremberg 16. nov. 1717[1][2][3][4] Paris (Kongeriket Frankrike)[5][1][6][7]
Død		29. okt. 1783[1][2][3][4] (65 år) Paris (Kongeriket Frankrike)[8][1][7][9]
Beskjeftigelse		Filosof, matematiker, fysiker, musikkforsker, oversetter, skribent, musikkteoretiker, Encyclopédistes, ingeniør, astronom, leksikograf, intellektuell
Embete		Secrétaire perpétuel de l'Académie française (1772–1783) seat 25 of the Académie française (1754–1783)
Utdannet ved		Universitetet i Paris, Sorbonne (–1738) (studieretning: lov og rett)[10] Collège des Quatre-Nations (–1735)[11]
Doktorgrads- veileder		Léonor Caron[12]
Partner(e)		Julie de Lespinasse[13]
Far		Louis-Camus Destouches (omstridt, familierelasjon: may be father)[14][15][10][16] Leopold Filips van Arenberg[17]
Mor		Claudine Guérin de Tencin[18][16][19]
Nasjonalitet		Kongeriket Frankrike
Gravlagt		Katakombene i Paris (1825–) cimetière Saint-Eustache (–1825)[20][21]
Medlem av		9 oppføringer Royal Society (1748–) Académie française (1754–1783) (erstatter: Jean-Baptiste Surian, erstattet av: Gabriel Florent Auguste de Choiseul-Gouffier)[22] Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1746–)[23] Det franske vitenskapsakademiet (1754–) Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1773–)[24] American Academy of Arts and Sciences (1781–) Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Accademia delle Scienze di Torino[7]
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1781–)[25]
Signatur
Jean le Rond d’Alembert på Commons

d'Alembert er i vår tid best kjent som medredaktør av Encyclopédie, den store franske encyklopedien fra opplysningstida. Den andre redaktøren er Denis Diderot.

Liv og virke

Bakgrunn

D'Alembert ble født den 16. november 1717 i Paris, som uekte barn av skribenten Claudine Guérin de Tencin og en artillerioffiser. Mora etterlot det nyfødte barnet på trappa til kirka Saint-Jean-le-Rond de Paris. Som skikken var, fikk barnet navn etter kirkas skytshelgen. Jean kom deretter i fosterhjem hos en glassmester. Faren betalte for sønnens underhold og utdanning i hemmelighet, men ønsket ikke å vedkjenne seg farskapet offentlig.

D'Alembert studerte jus og humanvitenskaper ved det jansenistisk orienterte Collège des Quatre-Nations. Her ble han forsøkt styrt i retning av teologiske studier; men den eksponering han hadde fått under utdannelsen hadde heller vakt en forakt for dette. I stedet tok han en toårig juridisk utdanning og ble utnevnt til advokat i 1738.

Karriere

D'Alembert studerte medisin og matematikk på egen hånd, og i 1739 leverte han sin første matematiske avhandling til det franske vitenskapsakademiet Académie des sciences. Han tilegna seg også omfattende kunnskaper i latin, og vant på sine eldre dager stor anerkjennelse for oversettelser av Tacitus.

I 1740 leverte han sitt neste bidrag til vitenskapsakademiet, en avhandling om væskedynamikk med tittelen Mémoire sur la réfraction des corps solides. Her forklarer han fenomenet refraksjon på et teoretisk grunnlag. Han utforma også det som kalles D'Alemberts paradoks. I en alder av 23 ble han innvotert i Académie des sciences og ble i 1754 medlem av Académie française.^[26] I 1746 ble han innvalgt i Det prøyssiske vitenskapsakademiet^[27] og av Royal Society i 1748.^[28]

D'Alembert besøkte flere litterære salonger i Paris, særlig Madame Geoffrins, marquise du Deffands og Mademoiselle de Lespinasses salonger. Han forelsket seg dypt og varig i de Lespinasse og levde i en lenge periode sammen med henne. Han møtte Denis Diderot i de Lespinasses' salong.

Da arbeidet med Encyclopédie begynte på slutten av 1740-tallet, ble d'Alembert engasjert som medredaktør med ansvar for matematikk og naturvitenskapene. I sin tid som redaktør og medarbeider skrev han over 1000 artikler for leksikonet. Hovedtyngden ligger på naturvitenskapelige emner, men han skrev også musikkhistoriske artikler.

Sine siste år led han av sviktende helse og døde av komplikasjoner i forbindelse med et urinblæreonde. Han døde den 29. oktober 1783 i Paris. D'Alembert var en overbevist og offentlig kjent ateist og ble gravlagt i en umerka grav.

Verker i utvalg

• Sur la destruction des Jésuites en France, par un auteur désintéressé, Edinburgh 1765 (Digitalisat)
• Oeuvres, Paris 1821– (Digitalisat: Bd. 1, Bd. 2, Bd. 4)
• Condorcet: Oeuvres de d’Alembert. Sa vie - ses oeuvres - sa philosophie. Didier, Paris 1853 (Digitalisat)
• Einleitung zur Enzyklopädie. Hrsg. von Günther Mensching. (= Philosophische Bibliothek, Band 473). Meiner, Hamburg 1997. ISBN 978-3-7873-1188-0
• Mémoire sur le calcul intégral. (1739)
• Traité de dynamique. (1743 oder 1758)
• Traité de l’équilibre et du mouvement des fluides : pour servir de suite au Traité de dynamique. (1744)
• Réflexions sur la cause générale des vents. (1747, Paris, David l'aîné)
• Recherches sur les cordes vibrantes. (1747)
• Recherches sur la précession des équinoxes et sur la nutation de l’axe de la terre. (1749)
• Éléments de musique. (1752)
• Mélanges de littérature et de philosophie. (2. Teil 1753, 5. Teil 1759–1767)
• Essai sur les éléments de philosophie. (1759)
• Éloges lus dans les séances publiques de l’Académie française. (1779)
• Opuscules mathématiques. (8 Teile, 1761–1780)
• Œuvres complètes. Éditions CNRS, 2002 (ISBN 2-271060133)
• Correspondance avec Frédéric le Grand. Éd. Preuss, Berlin, Duncker 1854, et al.
• Inventaire analytique de la correspondance 1741–1783 Éd. de Irène Passeron, CNRS éditions, 2009