From Wikipedia, the free encyclopedia
Japanske navn (日本人の氏名 nihonjin no shimei) består i moderne tid av et slektsnavn (etternavn), fulgt av et personlig navn (fornavn). «Mellomnavn» er normalt ikke benyttet.
Japanske navn er normalt skrevet i kanji, som er tegn av vanligvis kinesisk opprinnelse med japansk uttale. Kanji for et navn kan ha en rekke mulige japanske uttalemåter, men foreldrene kan benytte hiragana eller katakana når de gir navn til en nyfødt unge. Navn skrevet i hiragana eller katakana er fonetiske gjengivelser, og mangler derfor den visuelle betydningen av navnene uttrykt i det piktografiske kanji.
Japanske slektsnavn varierer ekstremt mye. Ifølge beregninger er det over 100 000 forskjellige slektsnavn i dagens Japan. De vanligste slektsnavnene i Japan er blant annet Satō (佐藤) (mest vanlig), Suzuki (鈴木) (nest mest vanlig) og Takahashi (高橋) (3. mest vanlig).[1]
Etternavn forekommer med varierende hyppighet i ulike regioner; som for eksempel, navnene Chinen (知念), Higa (比嘉) og Shimabukuro (島袋) er vanlige på Okinawa, men ikke i andre deler av Japan. Dette er i hovedsak på grunn av forskjeller mellom språket og kulturen til Yamatofolket og Okinawaene. Mange japanske slektsnavn kommer fra trekk ved landskapet, som for eksempel, Ishikawa (石川) som betyr «steinelv», Yamamoto (山本) som betyr «foten av fjellet» og Inoue (井上) som betyr «ovenfor brønnen».
Personlige (gitte) navn er mye mer forskjellige i uttale og tegnbruk. Mannsnavn slutter ofte i -rō (郎 «sønn», men også 朗 «klar, lys», for eksempel «Ichirō») eller -ta (太 «stor, tykk», for eksempel «Kenta»), eller inneholder ichi (一 «første [sønn]», for eksempel «Ken'ichi»), kazu (også skrevet med 一 «første [sønn]», sammen med flere andre mulige tegn; som for eksempel «Kazuhiro»), ji (二 «andre [sønn]» eller 次 «neste», som for eksempel «Jirō») eller dai (大 «stor, tykk»; som for eksempel «Dai'ichi») mens kvinnenavn ofte ender i -ko (子 «barn»; som «Keiko») eller -mi (美 «skjønnhet»; som «Yumi»). Andre populære endelser er -ka (香 «lukt, parfyme» eller 花 «blomst»; som «Reika») og -na (奈 eller 菜, betyr grønnere; som «Haruna»).
Den japanske keiseren og hans familie har ikke noe slektsnavn av historiske grunner, kun fornavn slik som Hirohito (裕仁), som er sjeldent brukt i Japan: Japanerne foretrekker å si Keiseren eller Kronprinsen, ut fra respekt og som et mål på høflighet.
Når barn blir født inn i den keiserlige familie får de et vanlig fornavn samt en spesiell tittel. For eksempel, tittelen til Akihito (den nåværende Keiseren, Tsugu-no-miya Akihito (継宮明仁)) er Tsugu-no-miya (継宮 «Prins Tsugu»), og ble referert til som «Prins Tsugu» i hans barndom. Denne tittelen er generelt benyttet inntil personen blir arving til tronen eller arver en av de historiske prinselige familienavnene (常陸宮 Hitachi-no-miya, 三笠宮 Mikasa-no-miya, 秋篠宮 Akishino-no-miya, etc.).
Når et medlem av keiserfamilien blir adlet eller menigmann gir keiseren han/henne et slektsnavn. I middelalderen ble ofte slektsnavnet «Minamoto» benyttet. I moderne tid er prinselige familienavn blitt benyttet. For eksempel mistet mange av den utvidede keiserfamilien deres kongelige status etter den andre verdenskrig, og de tok keiserlige etternavn som vanlige etternavn. På samme måte mister adelige og andre som blir medlemmer av keiserfamilien, som for eksempel ved giftemål, vedkommendes slektsnavn. Et eksempel er Keiserinne Michiko, som het Michiko Shōda før hun giftet seg med Akihito.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.