From Wikipedia, the free encyclopedia
Jan Małachowski (født i 1623 i Bąkowa Góra nær Sieradz i den polske del av Det polsk-litauiske samvelde, død 20. august 1699 i Kraków) var den 58. biskop av Kraków og sekretær og storkansler for kronen.
| Jan Małachowski | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1623[1][2][3] Bąkowa Góra[3] | ||
| Død | 20. aug. 1699 Kraków | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1655–), statsmann, katolsk biskop (1677–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Aleksander Teodor Małachowski | ||
| Nasjonalitet | Polen-Litauen | ||
| Gravlagt | Wawel-katedralen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Małachowski var stammet fra den polske adelsslekten Nałęcz.[trenger referanse] Hans oldefar, Mikołaj Małachowski (1519-1575), ga opphav til Małachowski-grenen av adelsslekten. Nevøen hans var Stanisław Małachowski, vojvod i Poznań.
Han studerte ved Akademia Krakowska, det senere jagiellonske universitet.[4]
Han ble presteviet i 1655 i Lwow. For sine tjenester som kapellan for kong Jan II Kasimir av Polen ble Małachowski utnevnt til sekretær for kronen i 1666.[4]
Den 22. juni 1676 ble han i en alder av 53 år utnevnt til biskop av Chelmno (Kulm), og ble bispeviet 4. februar 1677. Den 12. mai 1681 ble han utnevnt til biskop av Kraków.
Hans forgjenger Andrzej Trzebicki vurderte å bringe lasaristene til Krakow. Biskop Małachowski fikk denne planen til å gå i oppfyllelse.[5] Han bragte også Visitasjonsordenen (salesianersøstrene) til Kraków og grunnla en klosterkirke for dem, Frans av Sales-kirken.[6]
Małachowski, introduserte som storkansler for kronen «Podatek wieczysty» for å beskatte 20 prosent av inntektene fra den kirkelige eiendom og 10 prosent av inntektene for adelseiendom.[7] I likhet med forgjengeren Andrzej Trzebicki forsøkte han å sette Louis II av Bourbon («den store Condé)» på den polske trone.[8]
Małachowski ble gravlagt i Wawel-katedralen.[9] Han donerte serien Jakobs historie til katedralen i Kraków[10] og testamenterte syv gobeliner til Visitasjonsordenen.[11]
Hans episkopalgenealogi er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
