Jacobus Henricus van ’t Hoff

Jacobus Henricus van 't Hoff (født 30. august 1852 i Rotterdam, død 1. mars 1911) var en nederlandsk kjemiker og vinner av den første Nobelprisen i kjemi, som han mottok på bakgrunn av sin oppdagelse av lovene for kjemisk dynamikk og osmotisk trykk i løsninger.^[6]

Jacobus Henricus van 't Hoff
Jacobus Henricus van 't Hoff
Født		30. august 1852 Rotterdam, Nederland
Død		1. mars 1911 (58 år) Steglitz, Berlin, Tyskland
Beskjeftigelse		Kjemiker, professor, fysiker, ingeniør, geolog, universitetslærer, stereochemist
Akademisk grad		Doktor nauk
Utdannet ved		Universitetet i Leiden Det tekniske universitetet i Delft Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Universitetet i Utrecht Universitetet i Paris, Sorbonne
Doktorgrads- veileder		Eduard Mulder[1]
Ektefelle		Johanna Francina Mees
Nasjonalitet		Nederlandsk
Gravlagt		Dahlem gravsted[2][3]
Medlem av		13 oppføringer Royal Society (1897–) Göttingens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det franske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen American Academy of Arts and Sciences Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences (1901–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1894–)[4]
Utmerkelser		Nobelprisen i kjemi (1901)
Bopel		Nederland Det tyske keiserrike
Fagfelt		Fysikalsk kjemi Organisk kjemi
Doktorgrads- veileder		Eduard Mulder
Doktorgrads- studenter		7 oppføringer Ernst Julius Cohen Harold A. Wilson[5] Pieter Coenraad Frederik Frowein[5] Albertus van Bijlert[5] Gerrit Hondius Boldingh[5] Johannes Jacobus van Laar[5] Wilder Dwight Bancroft[1]
Kjent for		Kinetikk Stereokjemi
Jacobus Henricus van ’t Hoff på Commons

Nobelprisen i kjemi 1901

Se også

• Van 't Hoff faktor
• Van't Hoff likning