Józef Cyrankiewicz

Józef Adam Zygmunt Cyrankiewicz (født 23. april 1911 i Tarnów i daværende Galizien i Østerrike-Ungarn, død 20. januar 1989 i Warszawa) var en polsk politiker, kjent som Polens statsminister i perioden 1947 til 1952, og igjen fra 1954 til 1970, hvor sistnevnte periode er den lengste noen har hatt embetet i landets historie.

Józef Cyrankiewicz
Født		23. apr. 1911[1][2][3][4] Tarnów[3][5]
Død		20. jan. 1989[1][2][4][6] (77 år) Warszawa[7]
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Det jagellonske universitet
Ektefelle		Nina Andrycz (1947–1968)
Parti		Polska Zjednoczona Partia Robotnicza Det polske sosialistpartiet PPS Polish Socialist Party (1944-1948) (1944–1948)
Nasjonalitet		Polen
Gravlagt		Powązki militærkirkegård
Medlem av		Union of Armed Struggle Kampfgruppe Auschwitz Society of Fighters for Freedom and Democracy
Utmerkelser		14 oppføringer Byggere av folkets Polen-orden Æresmerket for fortjeneste av Warszawa 2. klasse av Grunwald-korsets orden Partisankorset Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin 1. klasse av Arbeidsflaggets orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta Auschwitz Cross Medaljen for tiårsjubileet for Folkerepublikken Polen Medalje ved det folkelige Polens tredveårs-jubileum Medal of the 40th Anniversary of People's Poland Odznaka 1000-lecia Państwa Polskiego Storkors av Æreslegionen Georgi Dimitrov-ordenen
Statsminister i Polen
(1) 1947–1952 (2) 1954–1970
Forgjenger		(1) Edward Osóbka-Morawski (2) Bolesław Bierut
Etterfølger		(1) Bolesław Bierut (2) Piotr Jaroszewicz
Józef Cyrankiewicz på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Under andre verdenskrig deltok han i undergrunnsarbeid og fikk blant annet reddet Jan Karski ut av fangenskap.

Cyrankiewicz stammet fra en famlie som stod nasjonaldemokratene nær.^{[trenger referanse]} Under sine studer ved Det jagellonske universitet i Kraków kom han i kontakt med denm sosialistiske bevegelse og sluttet seg til det polske sosialistiske parti (PPS). Fra 1935 til 1939 var han med i Krakóws distriktsarbeiderkomité.

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som reserveoffiser i den polske hæren, samtidig som han var aktiv i den sosialistiske motstandsbevegelsen ZWZ. I 1940 ledet han gruppe som lykkes med å få fri Jan Karski fra fengselssykehuset i Presov.^[8] I 1942 ble han tatt til fange av Wehrmacht og sendt til konsentrasjonsleiren i Auschwitz. I 1944 ble han flyttet til Mauthausen-Gusen, hvor han satt frem til han ble sluppet fri av United States Army ved krigens slutt.

Sosialistisk og kommunistisk politiker

I perioden 1945 til 1948 var Cyrankiewicz generalsekretær i det polske sosialistiske partiet PPS, hvor han bidro til sammenslutningen av sosialister og kommunister i partiet. I perioden 1948 til 1971 var han medlem av sentralkomiteen i politibyrået i det styrende kommunist-/arbeiderpartiet PZPR.

Motstandsmannen Witold Pilecki (til venstre) fikk dødsstraff etter en rettssak der blant andre Cyrankiewicz vitnet mot ham.

I 1948 vitnet han i saken mot Witold Pilecki som også hadde vært i Auschwitz. Pilecki ble henrettet.^[9]

Han ble valgt til statsminister i to omganger, første periode i 1947 til 1952 og for andre gang i perioden 1954 til 1970.

Sammen med østtyske Otto Grotewohl undertegnet han i juni 1950 Görlitzavtalen med Den tyske demokratiske republikk (DDR) som fastsatte Oder-Neisse-grensen. Den 7. desember 1970 undertegnet Cyrankiewicz for Polen og Willy Brandt (som tidligere hadde gjort sitt berømte knefall foran minnesmerket for ofrene for ghettooppstanden i Warszawa) for Forbundsrepublikken Tyskland traktaten om grunnlagene for normalisering av de gjensidige forbindelser, hvorved Vest-Tyskland anerkjente Oder-Neisse-grensen.^[10]

Etter opptøyene i de polske østersjøbyene i 1970 ble han valgt til formann i statsrådet (tilsvarende dagens presidentrolle), et embete han beholdt frem til 1972.

Cyrankiewicz døde den 20. januar 1989 i Warszawa, kun få måneder før regimet han trofast arbeidet for ble oppløst.

Referanser

1. Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jozef Cyrankiewicz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jozef-Cyrankiewicz, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. bs.sejm.gov.pl^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Auschwitz Prisoners Database, Auschwitz Prisoners Database ID 50897, besøkt 12. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Munzinger Personen, oppført som Jozef Cyrankiewicz, Munzinger IBA 00000000726, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Циранкевич Юзеф, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 16394^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Laqueur, Walter (1991). Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung. Oslo: Document. s. 251. ISBN 8275190010.
9. Weigel, G. (2010). The End and the Beginning: Pope John Paul II--The Victory of Freedom, the Last Years, the Legacy. Random House.
10. Christoph Dieckmann: Er kniete auch für uns, in: Wochenzeitung Die Zeit, Hamburg, Nr. 49, 2. desember 2010, S. 21

Litteratur

• Dubiel Paweł, Kozak Józef: Polacy w II wojnie światowej: kim byli, co robili, Oficyna Wydawnicza RYTM Warszawa 2003, ISBN 83-7399-054-2
• Lipiński, Piotr: Towarzysze Niejasnego, Wydawnictwo Prószyński i Spółka Warszawa 2003, ISBN 83-7337-310-1
• Matelski, Dariusz: Działalność Stowarzyszenia "Poznański Czerwiec '56" w latach 1989-2008, Książka dedykowana prof. Edmundowi Makowskiemu (1931–2000), Poznań 2008, ISBN 978-83-87350-61-1
• Słownik biograficzny Europy Środkowo-Wschodniej XX wieku, Wydawnictwo Rytm Warszawa 2005, ISBN 83-7399-084-4

Eksterne lenker

• (en) Józef Cyrankiewicz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons