sjakkåpning From Wikipedia, the free encyclopedia
Italiensk (Giuoco Piano, ECO C50) er en sjakkåpning som defineres ved trekkene
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
a | b | c | d | e | f | g | h | ||
8 | 8 | ||||||||
7 | 7 | ||||||||
6 | 6 | ||||||||
5 | 5 | ||||||||
4 | 4 | ||||||||
3 | 3 | ||||||||
2 | 2 | ||||||||
1 | 1 | ||||||||
a | b | c | d | e | f | g | h |
Noen ganger kalles stillingen etter 3.Lc4 også «italiensk», men etter 3...Sf6 er åpningen prøyssisk mens den etter 3...Le7 er ungarsk. På engelsk kalles åpningen «Giuoco Piano», italiensk for «rolig parti», åpningen er «rolig» sammenlignet med åpninger som kongegambit og skotsk gambit.
Åpningen er den eldste man har dokumentasjon om. Den portugisiske spilleren Pedro Damiano spilte det på begynnelsen av 1400-tallet og italienske Gioacchino Greco spilte det på begynnelsen av 1500-tallet.
Italiensk var en svært populær åpning på 1800-tallet, men spansk med 3.Lb5 er mer populært på mesternivå. Italiensk spilles imidlertid mye ennå, spesielt på klubbnivå.
Den hvite løperen på c4 hindrer svart fra å spille det befriende trekket ...d5 for en stund. I tillegg peker løperen mot det svake f7-feltet som bare er dekket av kongen. Hvit planlegger å ta kontroll over sentrum med d2-d4 og sette i gang et angrep mot den svarte kongen. Svart ønsker å befri seg med noen avbytter for å lette trykket og få spilt ...d5 bruddet eller i det minste forsvare bonden på e5.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.