fonetisk alfabet From Wikipedia, the free encyclopedia
Det internasjonale fonetiske alfabetet (IFA[trenger referanse]); engelsk: International Phonetic Alphabet, forkortes uoffisielt til IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.
Symbolene som har blitt valgt til IPA kommer stort sett fra det greske og det latinske alfabetet, eller er modifikasjoner av greske eller latinske bokstaver. Noen symboler stammer også fra latinsk tegnsetting, slik som den glottale plosiven ʔ (opprinnelig en apostrof, men senere gitt form som et slags spørsmålstegn), og ett, ʕ, ble inspirert av den arabiske bokstaven <ﻉ> 'ain.
Lydverdien av konsonantene som er tatt fra det latinske alfabetet svarer til bruken i fransk og italiensk, men ligger også nær opp til bruken i andre europeiske språk. [b], [d], [f], (hard) [ɡ], [l], [m], [n], [p], (ustemt) [s], [t], [v], [z]. Engelsk uttale ligger til grunn for [h], [k], og [w]
De andre symbolene fra det latinske alfabetet, [c], [j], [q], [r], [x], og [y], svarer til uttalen disse bokstavene representerer i forskjellige andre språk. [j] har den slaviske og germanske uttalen av <j> og engelsk y i yoke; [y] har den skandinaviske og gammelengelske uttalen: finsk y, tysk y eller ü, fransk u, nederlandsk u.
Artikulasjonssted → | Labial | Koronal | Dorsal | Radikal | Glottal | ||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Artikulasjonsmåte ↓ | Bilabial | Labio–‐ dental |
Dental | Alveolar | Post-‐ alveolar |
Retro–‐ fleks |
Palatal | Velar | Uvular | Faryn–‐ gal |
Epi–‐ glottal | ||||||
Nasal | m | ɱ | n | ɳ | ɲ | ŋ | ɴ | ||||||||||
Plosiv | p b | * * | t d | ʈ ɖ | c ɟ | k ɡ | q ɢ | ʡ | ʔ | ||||||||
Frikativ | ɸ β | f v | θ ð | s z | ʃ ʒ | ʂ ʐ | ç ʝ | x ɣ | χ | ʁ | ħ | ʕ | ʜ | ʢ | h ɦ | ||
Approksimant | β̞ | ʋ | ɹ | ɻ | j | ɰ | |||||||||||
Vibrant | ʙ | r | * | ʀ | * | ||||||||||||
Flikk eller flapp | * | † | ɾ | ɽ | * | ||||||||||||
Lateral frikativ | ɬ ɮ | * | * | * | |||||||||||||
Lateral approksimant | l | ɭ | ʎ | ʟ | |||||||||||||
Lateral flapp | ɺ | * | * |
Ikke-pulmoniske konsonanter er konsonanter som ikke blir uttalt med lungene. De tre hovedkategoriene av ikke-pulmoniske konsonanter er klikkonsonanter, implosive konsonanter og ejektive konsonanter.
Fremre | Nesten- fremre |
Midtre | Nesten- bakre |
Bakre | |
Trang | |||||
Nesten-trang | |||||
Halvtrang | |||||
Sentral | |||||
Halvåpen | |||||
Nesten-åpen | |||||
Åpen |
ɹ̩ n̩ | Syllabisk | e̯ ʊ̯ | Ikke-syllabisk |
tʰ dʰ | Aspirert | ||
n̥ d̥ | Ustemt | s̬ t̬ | Stemt |
b̤ a̤ | Luftfylt stemme | b̰ a̰ | Knirkestemme |
t̪ d̪ | Dental | t̼ d̼ | Lingval-labial |
t̺ d̺ | Apikal | t̻ d̻ | Laminal |
u̟ t̟ | Mer fremre | i̠ t̠ | Mer bakre |
ɔ̹ x̹ | Mer rundet | ɔ̜ x̜ʷ | Mindre rundet |
tʷ dʷ | Labialisert | tʲ dʲ | Palatalisert |
tˠ dˠ | Velarisert | tˁ dˁ | Faryngalisert |
ɫ z̴ | Velarisert eller faryngalisert | ||
Suprasegmentale diakritika er tegn som brukes for å angi trykk, tonelag og lengde på vokaler og konsonanter.
Tegn | Betydning og bruk | Eksempel |
---|---|---|
ˈ | Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 1 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen. | [ˈlʷoːʋən] - loven |
² | Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 2 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen. | [²lʷoːʋən] - låven |
˜ | Angir cirkumfleks tonelag i enstavelsesord. | [˜lʷɔːn] - trøndersk låne med apokope |
ˌ | Angir stavelse som har bitrykk. Påvirker ikke tonelag. | |
ː | Angir lang vokal eller konsonant i hovedtrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden. | [²leːtə] - lete |
ˑ | Angir halvlang vokal eller konsonant i bitrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden. | |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.