Indie

Indie er en forkortelse for engelsk independent, som betyr «uavhengig». I utgangspunktet var indie en betegnelse på musikk av artister som var på uavhengige plateselskaper, eller ikke på plateselskaper i det hele tatt. Begrepet brukes også om indiefilmer, det vil si spillefilmer som er produsert av små, uavhengige filmselskaper.

I en artikkel om indiemusikknettstedet Pitchfork skriver TIME at «indie har blitt en fellesnevner som antyder mindre hvordan musikken høres ut og mer hvordan typen menneske som hører på det er».^[1]

Indiemusikk

Opprinnelig ble indie brukt utelukkende om band på små, uavhengige selskaper, noe som tilsier at sjangeren omfattet en mengde musikkstiler, særlig ulike undersjangre innen rocke- og popmusikken. Et uavhengig plateselskap (indie record label) er et selskap som ikke hører til et stort selskap. Virgin er et stort selskap, mens Creation er uavhengig, for å ta et eksempel.

Etter hvert har indierock og indie pop, og for den saks skyld bare indie, blitt egne sjangre uten at artistene trenger å være på små selskaper. På 1980-tallet ble betegnelsene indie og alternativ rock brukt om hverandre om rock som ikke var kommersiell, eller fulgte andre retninger enn det som var vanlig på den tida. Utover 1990-tallet ble indie dratt opp av undergrunnen ved hjelp av store band som Nirvana og Pearl Jam.

Det er, av flere grunner, vanskelig å definere sjangeren indie musikalsk. Når det gjelder indierock og indiepop, kan man si at musikken i hovedsak er gitardrevet, og kan omfatte andre sjangere som britpop, madchester, tweepop, emo, støyrock og grunge. Band som ofte nevnes i forbindelse med indie-sjangeren er amerikanske Pixies og britiske The Smiths. Innenfor sjangeren elektronika finnes det også ulike indieband.

Indiepop

Indiepop som en sjanger har sine røtter i åttitallets Storbritannia. Selve navnet er en forkortelse for «independent pop» og er i utgangspunktet kun en betegnelse på popmusikk utgitt på uavhengige plateselskap. Etter hvert har det imidlertid blitt vanlig å bruke indiepop som en betegnelse på en bestemt type musikk og i dag tenker man gjerne på indiepop som en sjanger.

Det finnes ingen klar og entydig definisjon på indiepop som en sjanger, men den utviklet seg fra den britiske punk, post-punk og Do-It-Yourself (DIY) scenen. Band som Television Personalities, Orange Juice og The Pastels, for å nevne noen, spilte pop, gjerne inspirert av sekstitallets gitarpop. Drevet av punkens og DIY scenens vilje til å skape, uavhengig av de store plateselskapenes velvilje, opererte disse bandene på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.

I 1986 bestemte det britiske musikkmagasinet NME seg for å dokumentere hva som skjedde i den britiske undergrunnen på en kassett de kalte C86. Her samlet de forskjellige typer band som spilte ulike sjangere. En stor del av disse bandene spilte imidlertid pop i samme gate, og muligens inspirert av de nevnte bandene. Med NMEs posisjon som et av de største musikkmagasinene ble dermed musikken spredt til et mye videre publikum og nye band lot seg inspirere. C86 ble fort en betegnelse på band som spilte «jangly»-popmusikk. Dette til tross for at musikken på den opprinnelige kassetten var mye mer variert enn hva man endte med å kalle C86.

Videre har musikken utviklet seg, gjennom nittitallet og frem til i dag og har underveis blitt bedre kjent for mange som indiepop. Nye band henter inspirasjon fra ulike genre og det kan være stor variasjon mellom det musikalske uttrykket til forskjellige band. Det er allikevel noen fellestrekk som går igjen, som gjør at det gir mening å samle det under en sjanger. Det kan være vanskelig å sette fingeren på hva det er, men de fleste band som spiller indiepop vil på en måte identifisere seg med selve sjangeren og ha noen felles referanser og inspirasjon. Musikken er gjerne lystig og lett og vil ofte av kritikere avfeies som for søt. Samtidig kan den være støyende og energisk og befinne seg et sted i skjæringspunktet mellom punk og pop. Et mål kan det virke som, er å spille enkel, men perfekt pop.

Noen kjente indiepop-band

• Television Personalities
• The Pastels
• Belle & Sebastian
• The Pains Of Being Pure At Heart

Indierock

Indierock er en engelsk betegnelse for independent rock, «uavhengig rockemusikk». Begrepet ble opprinnelig brukt om ulike populære musikkstiler utgitt på uavhengige plateselskaper. I dag kan man finne musikk med liknende kjennetegn som er utgitt på større plateselskaper.

Blant de mest vanlige kjennetegn er såkalt low fidelity-lyd, det vil si at produksjonen ikke er teknisk påkostet. Et eksempel er det amerikanske bandet Giant Sand. Band som Sonic Youth og Pixies nevnes ofte som indierockens forløpere.

Noen kjente indierock-band

• Blonde Redhead
• Enon
• Liam Finn
• Stereolab
• Arctic Monkeys
• Arcade Fire

Indie i Norge

I Norge har indiepop pop og indierock hatt spredt suksess. Indiepopbandet Highasakite slo gjennom i 2014 og har markert seg internasjonalt. Ida Marias musikk kan også kalles indie.

Indiefilm

En indiefilm, er per definisjon en uavhengig spillefilm. Uttrykket kommer av en forkortelse av det engelske uttrykket independent film. I USA brukes indiefilm for å beskrive film som er laget utenfor de store filmstudioene. I Norge brukes indiefilm når man snakker om filmer som ikke har mottatt produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI).

Det kan være flere grunner til at en film blir laget som indiefilm i Norge, for eksempel at NFI har valgt å ikke gi den støtte/prioritert andre søknader, eller fordi filmprodusenten har valgt å ikke søke. Resultatet av at en spillefilm blir produsert som en indiefilm i Norge er som regel av filmen har et lavere budsjett og/eller har høyere risikokapital enn filmer som er laget med støtte fra NFI. Det er også en vanlig, og ofte nødvendig faktor blant indiefilmer at stab og skuespillere investerer deler av sin egen lønn som arbeidskreditt i filmens egenkapital.

Noen kjente indiefilmer

• Blue Velvet
• Donnie Darko
• Fargo
• Juno
• Leaving Las Vegas
• Lost in Translation
• Platoon
• Pulp Fiction
• Requiem for a Dream
• Short Cuts

Referanser

1. Claire Suddath (15. august 2010): How Pitchfork Struck a Note in Indie Music Arkivert 18. august 2010 hos Wayback Machine.. TIME Magazine. «After nearly 20 years of changing tastes and label consolidation, indie has become a catchall that suggests less what the music sounds like than the type of people who listen to it. The music may be rock or dance or hip-hop, but it all appeals to Pitchfork's shaggy-haired, skinny-jeans-wearing crowd, sitting on blankets with eyes closed in the summer sun.»