From Wikipedia, the free encyclopedia
India er en forbundsstat delt inn i 28 delstater og 8 unionsterritorier («Union Territories»).
Inndelingen av landet i delstater og territorier reguleres av grunnloven.[1]
De 28 delstatene er (med nummer som indikerer plassering på kartet til høyre):
De åtte unionsterritoriene er[1] (med bokstaver som indikerer plassering på kartet til høyre):
I tiden da India, som inkluderte dagens India, Pakistan og Bangladesh, men ikke Bhutan, Sri Lanka, Nepal eller Sikkim, var underlagt Storbritannia var landet delt opp i to typer områder; provinser i Britisk India og flere hundre fyrstestater («princely states» eller «native states»).
Ved selvstendigheten i 1947 ble området britene hadde kontrollert delt i delt i to stater, India og Pakistan. Provinsinndelingen ble stort sett beholdt, men provinsen Punjab ble delt mellom India og Pakistan. Bengal var allerede delt i to provinser, der den ene, Øst-Bengal, hadde muslimsk flertall. Denne provinsen gikk til Pakistan og ble til Øst-Pakistan.
Fyrstestatene fikk valget mellom hvilken stat de ville tilhøre. Stater som nølte, som Hyderabadstaten og Kashmir, kunne bli innlemmet i unionen ved hjelp av trusler eller militærmakt. De fleste av disse statene gikk sammen i nye unionsstater, som så ble en del av India. I andre tilfeller ble fyrstestatene slått sammen med de tilstøtende provinsene. Andre fortsatte som egne delstater. Rajputana, Himachal Pradesh, Madhya Bharat og Vindhya Pradesh ble opprettet av flere sammenslåtte fyrstestater, mens Mysore, Hyderabad, Bhopal og Bilaspur fortsatte som egne delstater.
Den indiske grunnloven av 1950 gjorde India til en forbundsstat av delstater og territorier.[2] Delstatene hadde mye selvstyre og fullstendige demokratiske rettigheter i unionen, mens unionsterritoriene ble styrt av den indiske regjeringen direkte.
Grunnloven skilte mellom tre områdetyper som fikk navn etter del-bokstavene i det første vedlegget til grunnloven:
Part A states var tidligere guvernørstyrte provinser fra Britisk India, og ble nå styrt av folkevalgte guvernører og delstatsforsamlinger. De ni del A-statene var Assam, Bihar, Bombay, Øst-Punjab, Madhya Pradesh (tidligere Central Provinces and Berar), Madras, Orissa, Uttar Pradesh (tidligere United Provinces) og Vest-Bengal.
Part B states var tidligere fyrstestater. De ble styrt av en folkevalgt forsamling og en rajpramukh, ofte en tidligere herskere, som ble utpekt av Indias president. De ni del B-statene var Hyderabad, Jammu og Kashmir, Madhya Bharat, Mysore, Patiala and East Punjab States Union (PEPSU), Rajasthan, Saurashtra, Travancore-Cochin og Vindhya Pradesh.
Part C states var både tidligere fyrstestatene og provinser som hadde vært styrt av kommissærer utpekt av den tidligere generalguvernøren av India. De ti del C-statene var Ajmer, Coorg, Bhopal, Bilaspur, Delhi, Himachal Pradesh, Kutch, Manipur og Tripura.
Andamanøyene og Nikobarane regnes i grunnloven som en klasse D-stat, et unionsterritorium styrt av en viseguvernør med innskrenket makt utpekt av forbundsregjeringen.
Jammu og Kashmir hadde særskilt status fram til 1957.[trenger referanse]
Det viste seg snart at de britiske inndelingene, som var skapt mest med tanke på kolonistyresmaktene, ikke alltid var levedyktige. Strid mellom folkegrupper førte til at den indiske nasjonalforsamlingen omorganiserte statsinndelingen med States Reorganisation Act i 1956.
1. november 1956 ble India omorganisert med disse statene og territoriene som følge:
Delstater
Unionsterritorier
Siden 1956 har flere nye territorier og delstater blitt skilt ut fra eksisterende delstater. Bombay bli delt i Gujarat og Maharashtra etter språklinjer i 1960 under Bombay Reorganisation Act. Punjab ble delt i 1966 etter språklege og religiøse linjer under Punjab Reorganisation Act, der den hinditalende hindustaten Haryana ble til mens de nordlige distriktene av Punjab ble overført til Himachal Pradesh. Chandigarh, hovedstaden Punjab og Haryana deler, ble et unionsterritorium.
Deler av Assam ble skilt ut til Arunachal Pradesh og Nagaland i 1962, Meghalaya i 1971 og Mizoram i 1972. Unionsterritoriet Tripura ble opprettet i 1963.
De tidligere franske og portugisiske koloniene i India ble annektert av den indiske republikken, som territoriene Pondicherry, Dadra, Nagar Haveli, Goa, Daman og Diu i 1962. I 1975 ble kongedømmet Sikkim innlemmet. Flere unionsterritorier fikk gradvis status som delstater: Himachal Pradesh i 1970, Manipur og Tripura i 1972, Mizoram i 1986, og Arunachal Pradesh og Goa i 1987, med Goa-eksklaven Daman og Diu omgjort til et unionsterritorium.
I 2000 ble det opprettet tre nye delstater: Jharkhand fra Bihar, Chhattisgarh fra Madhya Pradesh og Uttaranchal fra Uttar Pradesh. Territoriene Delhi og Puducherry har fått utvidede rettigheter til å velge sine egne lovforsamlinger, et steg på veien mot delstatsstatus.
I 2014 vedtok Indias parlament å gjøre Telangana til ny delstat.[3]
Delstatene blir styrt av selvvalgte lovgivende forsamlinger og regjeringer, som regel med en guvernør og en førsteminister (Chief Minister) på toppen. Unionsterritoriene er derimot direkte underlagt de nasjonale styresmaktene, gjennom en viseguvernør utpekt ut av presidenten i India. Territoriene Delhi og Puducherry har sine egne folkeforsamlinger og ministerråd, men deres makt er begrenset, og enkelte typer lover må godkjennes av presidenten.
Delstatene i India, ordnet etter folketall ved folketellingen i 2011:[4]
| Rang | på kartet | Delstat | Innbyggertall (2011) |
|---|---|---|---|
| 1 | 27 | Uttar Pradesh | 199 581 477 |
| 2 | 15 | Maharashtra | 112 372 972 |
| 3 | 4 | Bihar | 103 804 637 |
| 4 | 28 | Vest-Bengal | 91 347 763 |
| 5 | 1 | Andhra Pradesh | 84 665 533 |
| 6 | 14 | Madhya Pradesh | 72 597 565 |
| 7 | 24 | Tamil Nadu | 72 138 958 |
| 8 | 22 | Rajasthan | 68 621 012 |
| 9 | 12 | Karnataka | 61 130 704 |
| 10 | 7 | Gujarat | 60 383 628 |
| 11 | 20 | Orissa | 41 947 358 |
| 12 | 13 | Kerala | 33 387 677 |
| 13 | 11 | Jharkhand | 32 966 238 |
| 14 | 3 | Assam | 31 169 272 |
| 15 | 21 | Punjab | 27 704 236 |
| 16 | 5 | Chhattisgarh | 25 540 196 |
| 17 | 8 | Haryana | 25 353 081 |
| 16 | 21 | Punjab | 27 704 236 |
| 18 | 10 | Jammu og Kashmir | 12 548 926 |
| 19 | 26 | Uttarakhand | 10 116 752 |
| 20 | 9 | Himachal Pradesh | 6 856 509 |
| 21 | 25 | Tripura | 3 671 032 |
| 22 | 17 | Meghalaya | 2 964 007 |
| 23 | 16 | Manipur | 2 721 756 |
| 24 | 19 | Nagaland | 1 980 602 |
| 25 | 6 | Goa | 1 457 723 |
| 26 | 2 | Arunachal Pradesh | 1 382 611 |
| 27 | 18 | Mizoram | 1 091 014 |
| 28 | 23 | Sikkim | 607 688 |
Folketellingen i 2011 viste dette folketallet i unionsterritoriene:[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
