Immatrikulering

Immatrikulering betyr egentlig å innføre i en matrikkel, men uttrykket brukes først og fremst om det å skrive inn/ta opp studenter ved et universitet eller en høyskole. Gjennom immatrikuleringen blir de nye studentene «akademiske borgere». Immatrikuleringen forstås dermed tradisjonelt som en pregende begivenhet; man kan bare immatrikuleres ved samme universitet én gang, og man beholder statusen som immatrikulert/«akademisk borger» på livstid; vender man f.eks. tilbake til universitetet etter et opphold blir man ikke immatrikulert på nytt. I eldre tid hadde universitetene egen jurisdiksjon, slik som lover og domsmyndighet, og fungerte som en slags stat i staten, og immatrikuleringen spilte derfor en større rolle enn i moderne tid. Immatrikuleringen gir eller gav visse rettigheter i universitetssamfunnet, og historisk delvis i samfunnet som helhet.

Immatrikulering 1962, Universitetsplassen i Oslo

Tradisjonelt var immatrikuleringen forbundet med en høytidelig immatrikuleringsseremoni, der studentene mottok sine akademiske borgerbrev og avla akademiske løfter ved håndslag med rektor eller en annen universitetsrepresentant. Tidligere ble studenterlue bruk for første gang ved immatrikuleringen og de nye studentene var kledd i sin fineste stas.

I dag er immatrikuleringsseremoniene ikke lenger obligatoriske ved universiteter i mange land, og har som regel blitt erstattet av frivillige og mindre høytidelige seremonier. Kleskoden er mer uformell og studenterluer er ikke lenger i bruk.

Kilder

• (no) «Immatrikulering» i Store norske leksikon