From Wikipedia, the free encyclopedia
Hypofysen (glandula hypophyseos) er en liten indresekretorisk kjertel beliggende i sella turcica. Hypofysen er anatomisk og funksjonelt knyttet til hypothalamus. Hypofysen består av to deler; nevrohypofysen og adenohypofysen.
| Hypofyse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| MeSH | Pituitary+Gland | ||
| TA98 | A11.1.00.001 | ||
| TA2 | 3853 | ||
| FMA | 13889 | ||
Hypofysen har to deler: forlappen (adenohypofysen) og baklappen (nevrohypofysen). Disse har helt separate funksjoner.
Forlappen (Pars distalis) består av endokrine celler og blodårer. Den mottar ikke direkte nervesignaler fra hypothalamus, men aktiveres av hormoner som sendes ut fra hypothalamus. Forlappen produserer syv ulike hormoner. Disse er: Adrenokortikotropt hormon (ACTH), thyroid - stimulerende hormon (TSH), luteiniserende hormon (LH), follikkelstimulerende hormon (FSH), prolaktin og veksthormon (GH). I tillegg produserer forlappen et syvende hormon kalt melanocytt-stimulerende hormon, men virkningen av dette hormonet er foreløpig ukjent.
Baklappen (Pars nervosa) består av nervefibre, gliaceller og blodårer, og er en del av sentralnervesystemet. Den har ingen hormonproduserende celler. Baklappens hormoner utskilles fra endene til nervefibre med cellekropp i hypothalamus. Hormonene som utskilles fra baklappen er vasopressin og oxytocin. Begge disse sirkulerer i blodet i oppløst form, med en plasmahalveringstid på 3-5 minutter.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
