Vannkjær (Hydrophilidae) er en gruppe av biller som dels er vannlevende, dels lever i fuktige miljøer på landjorda. Vannkjærene kan kjennes på avrundet, oval kroppsform kombinert med at palpene er minst like lange som de kølleformede antennene.
Vannkjær | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hydrophilidae Latreille, 1802 | |||
Populærnavn | |||
vannkjær[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Underorden | Polyphaga | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 2000, vel 50 i Norge | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler bortsett fra Antarktis | ||
Inndelt i | |||
|
Det norske navnet vannkjær kan være litt forvirrende siden det dels blir brukt om en overfamilie (Hydrophiloidea), dels om en familie (Hydrophilidae) og dels om en underfamilie (Hydrophilinae). I denne artikkelen omtales familien Hydrophilidae.
Utseende
Små til meget store (1–50 mm) biller, med avrundet kroppsform, som oftest mørkfargede og blanke. Hodet er bredt med små fasettøyne. Antennene består av 7–9 ledd og ender i en tre-leddet kølle. Maksillarpalpene (det lengste paret av munnfølere) er minst like lange som antennene, noen ganger tydelig lengre.
Dekkvingene og brystskjoldet (pronotum) danner en kontinuerlig kurve, mens hodet gjerne stikker litt ut fra denne. De fleste artene er fint punkterte og temmelig blanke, men ikke metallfargede. Dekkvingene har ofte fine punktrekker. Beina er forholdsvis korte og vanligvis ikke spesielt omdannet for svømming. De to underfamiliene kan skilles på at det innerste fotleddet er tydelig lengre enn det neste for kulevannkjær, tydelig kortere hos underfamilien vannkjær.
Larvene varierer ganske mye i utseende, men er ofte mer eller mindre pølseformede med korte bein.
Levevis
Grovt sett lever underfamilien vannkjær i vann og kulevannkjær på land, men det finnes unntak. Flere arter av underfamilien vannkjær er vanlige mellom løvstrø, og noen arter av slekten Cercyon lever i vannkanten. De vannlevende vannkjærene er dårlig svømmere sammenlignet med vannkalvene, som de ligner. De kravler frem med vekselvise tak med høyre og venstre sides bein, i motsetning til å ro seg fram med symmetriske tak som vannkalvene. Mens vannkalvene henter luft gjennom bakkroppsspissen, har vannkjærene luftinntaket mellom ryggskjoldet og dekkvingene. Måten å lagre luften på er også forskjellig: vannkalvene lagrer den under dekkvingene, mens vannkjærene lagrer den som en sølvskinnende hinne på undersiden av dyret, der luftboblen blir holdt på plass av vannavstøtende hår. De store vannkjærene blir derfor kalt "silver beetles" på engelsk. De voksne billene lever for det meste av planter og råtnende plantedeler, mens larvene er rovdyr som spiser snegler, mark, insektlarver eller lignende.
De fleste av kulevannkjærene er knyttet til møkk. De kommer gjerne i store mengder til ferske, ennå våte kuruker, og etter noen timer er kurukene gjerne fullstendig gjennomhullet av kulevannkjærenes ganger. Andre arter lever i råtnende plantemateriale, men de krever høy fuktighet.
Systematisk inndeling
I nyere systematisk inndeling plasserer gruppen Spercheinae som en underfamilie i familien vannkjær (Hydrophilidae). Tidligere var gruppen en selvstendig familie i overfamilien vannkjær (Hydrophiloidea) med navnet Spercheidae. Inndelingen under følger [2]
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien vannkjær, Hydrophiloidea Latreille, 1802
- Familien vannkjær, Hydrophilidae Latreille, 1802
- Underfamilien vannkjær, Hydrophilinae Latreille, 1802
- Stamme Amphiopini Kuwert, 1890
- Slekten Amphiops Erichson, 1843
- Stamme Berosini Mulsant, 1844
- Slekten Allocotocerus Kraatz, 1883
- Slekten Berosus Leach, 1817 – tre arter i Norge
- Slekten Derallus Sharp, 1882
- Slekten Hemiosus Sharp, 1882
- Slekten Regimbartia Zaitzev, 1908
- Stamme Hydrobiusini Mulsant, 1843
- Slekten Ametor Semenov, 1900
- Slekten Hybogralius d'Orchymont, 1942
- Slekten Hydramara Knisch, 1925
- Slekten Hydrobius Leach, 1815 – to arter i Norge
- Hydrobius fuscipes (Linnaeus, 1758)
- Slekten Hydrocassis Fairmaire, 1878
- Slekten Limnocyclus Balfour-Browne, 1939
- Slekten Limnoxenus Motschulsky, 1853
- Slekten Sperchopsis LeConte, 1862
- Stamme Hydrophilini Latreille, 1802
- Slekten Brownephilus Mouchamps, 1959
- Slekten Helobata Bergroth, 1888
- Slekten Hydrobiomorpha Blackburn, 1888
- Slekten Hydrochara Berthold, 1827
- Hydrochara caraboides (Linnaeus, 1758)
- Slekten Hydrophilus Geoffroy, 1762
- stor vannkjær, Hydrophilus piceus (Linnaeus, 1758) – opptil 5 cm lang, en av våre største biller. Finnes noen få steder på Sør-Østlandet.
- Slekten Protistolophus Short, 2010
- Slekten Sternolophus Solier, 1834
- Slekten Tropisternus Solier, 1834
- Stamme Laccobiini Houlbert, 1922
- Slekten Arabhydrus Hebauer, 1997
- Slekten Hydrophilomima Hansen & Schödl, 1997
- Slekten Laccobius Erichson, 1837 – fire arter i Norge
- Slekten Oocyclus Sharp, 1882
- Slekten Ophthalmocyclus Komarek, 2003
- Slekten Paracymus Thomson, 1867
- Paracymus aeneus (Germar, 1824)
- Slekten Pelthydrus d'Orchymont, 1919
- Slekten Scoliopsis d'Orchymont, 1919
- Stamme Amphiopini Kuwert, 1890
- Underfamilien Chaetarthriinae Bedel, 1881
- Stammen Anacaenini Hansen, 1991
- Slekten Anacaena Thomson, 1859 – to arter i Norge
- Anacaena globulus (Paykull, 1798)
- Slekten Crenitis Bedel, 1881
- Slekten Enigmata Hansen, 1999
- Slekten Grodum Hansen, 1999
- Slekten Notionotus Spangler, 1972
- Slekten Notohydrus Balfour-Browne, 1939
- Slekten Phelea Hansen, 1999
- Slekten Pseudorygmodus Hansen, 1999
- Slekten Anacaena Thomson, 1859 – to arter i Norge
- Stammen Chaetarthriini Bedel, 1881
- Slekten Apurebium García, 2002
- Slekten Chaetarthria Stephens, 1835
- Chaetarthria seminulum (Herbst, 1797)
- Slekten Guyanobius Spangler, 1986
- Slekten Hemisphaera Pandelle, 1876
- Slekten Horelophus d'Orchymont, 1913
- Slekten Micramphiops Short, 2009
- Slekten Pseudorygmodus Hansen, 1999
- Slekten Thysanarthria d'Orchymont, 1926
- Slekten Venezuelobium García, 2002
- Stammen Anacaenini Hansen, 1991
- Underfamilien Enochrinae Short & Fikáček, 2013
- Slekten Cymbiodyta Bedel, 1881
- Cymbiodyta marginella (Fabricius, 1792)
- Slekten Enochrus Thomson, 1859 – åtte arter i Norge
- Slekten Notionotus Spangler, 1972
- Slekten Cymbiodyta Bedel, 1881
- Underfamilien Acidocerinae Zaitzev, 1908
- Slekten Agraphydrus Régimbart, 1903
- Slekten Chasmogenus Sharp, 1882
- Slekten Colossochares Girón & Short, 2021
- Slekten Dieroxenus Spangler, 1979
- Slekten Enochrella Hansen, 1999
- Slekten Globulosis García, 2001
- Slekten Helochares Mulsant, 1844
- Helochares obscurus (Müller, 1776)
- Slekten Helopeltarium d'Orchymont, 1943
- Slekten Horelophopsis Hansen, 1997
- Slekten Megagraphydrus Hansen, 1999
- Slekten Novochares Girón & Short, 2021
- Slekten Peltochares Régimbart, 1907
- Slekten Quadriops Hansen, 1999
- Slekten Tobochares Short & García, 2007
- Slekten Troglochares Spangler, 1981
- Underfamilien Kulevannkjær, Sphaeridiinae Latreille, 1802
- Stammen Coelostomatini Heyden, 1891
- Slekten Adolopus Sharp, 1884
- Slekten Badioglobus Short, 2005
- Slekten Bourdonnaisia Scott, 1913
- Slekten Coeloctenus Balfour-Browne, 1939
- Slekten Coelofletium d'Orchymont, 1925
- Slekten Coelostoma Brullé, 1835
- Coelostoma orbiculare (Fabricius, 1775)
- Slekten Cyclotypus Sharp, 1882
- Slekten Dactylosternum Wollaston, 1854
- Slekten Dactylostethus d'Orchymont, 1919
- Slekten Deltostethus Sharp, 1882
- Slekten Elocomosta Hansen, 1989
- Slekten Galapagodacnum d'Orchymont, 1937
- Slekten Hemikruia Hebauer & Hansen, 2002
- Slekten Kruia Spangler & Curtis, 1981
- Slekten Lachnodacnum d'Orchymont, 1937
- Slekten Phaenonotum Sharp, 1882
- Slekten Phaenostoma d'Orchymont, 1937
- Slekten Toma Hansen, 1999
- Stammen Cylomini Zaitzev, 1908
- Slekten Andotypus Spangler, 1979
- Slekten Anticura Spangler, 1979
- Slekten Austrotypus Fikáček, Minoshima & Newton, 2014
- Slekten Borborophorus Hansen, 1990
- Slekten Coelostomopsis Hansen, 1990
- Slekten Cyloma Sharp, 1872
- Slekten Cylomissus Broun, 1903
- Slekten Cylorygmus d'Orchymont, 1933
- Slekten Enigmahydrus Seidel, Minoshima, Leschen & Fikáček, 2020
- Slekten Eurygmus Hansen, 1990
- Slekten Petasopsis Hansen, 1990
- Slekten Pseudohydrobius Blackburn, 1898
- Slekten Relictorygmus Seidel, Minoshima, Arriaga-Varela & Fikáček, 2018
- Slekten Rygmodus White, 1846
- Slekten Rygmostralia d'Orchymont, 1933
- Slekten Saphydrus Sharp, 1884
- Stammen Megasternini Mulsant, 1844
- Slekten Agna Smetana, 1978
- Slekten Armostus Sharp, 1890
- Slekten Australocyon Hansen, 1990
- Slekten Bolbonotum Hansen, 1999
- Slekten Cenebriophilus Hansen, 1990
- Slekten Cercillum Knisch, 1920
- Slekten Cercyodes Broun, 1886
- Slekten Cercyon Leach, 1817 – 19 arter funnet i Norge, blant andre:
- Slekten Ceronocyton Hansen, 1990
- Slekten Cetiocyon Hansen, 1990
- Slekten Chimaerocyon Fikáček, Maruyama, Vondráček & Short, 2013
- Slekten Chledocyon Hansen, 1990
- Slekten Colerus Hansen, 1999
- Slekten Cryptopleurum Mulsant, 1844 – tre arter i Norge
- Slekten Cycreon d'Orchymont, 1919
- Slekten Cycrillum Knisch, 1921
- Slekten Cyrtonion Hansen, 1989
- Slekten Delimetrium Hansen, 1999
- Slekten Emmidolium d'Orchymont, 1937
- Slekten Ercycodes Hansen, 1990
- Slekten Gillisius d'Orchymont, 1925
- Slekten Himalcercyon Hebauer, 2002
- Slekten Kahanga Hansen, 1999
- Slekten Kanala Balfour-Browne, 1939
- Slekten Megasternum Mulsant, 1844
- Megasternum concinnum (Marsham, 1802)
- Slekten Moraphilus d'Orchymont, 1925
- Slekten Morastus d'Orchymont, 1926
- Slekten Motonerus Hansen, 1989
- Slekten Nipponocercyon Satô, 1963
- Slekten Nitidulodes Sharp, 1882
- Slekten Notocercyon Blackburn, 1898
- Slekten Oosternum Sharp, 1882
- Slekten Oreosternum Jia, Liang & Fikáček, 2020
- Slekten Pachysternum Motschulsky, 1863
- Slekten Pacrillum d'Orchymont, 1941
- Slekten Paroosternum Scott, 1913
- Slekten Pelocyon Balfour-Browne, 1950
- Slekten Pelosoma Mulsant, 1844
- Slekten Peltocercyon d'Orchymont, 1925
- Slekten Pilocnema Hansen, 1990
- Slekten Platycyon Hansen, 1999
- Slekten Pseudocercyon d'Orchymont, 1926
- Slekten Pseudoosternum Hansen, 1990
- Slekten Pyretus Balfour-Browne, 1950
- Slekten Quadristernum Balfour-Browne, 1950
- Slekten Sacosternum Hansen, 1989
- Slekten Tectosternum Balofour-Browne, 1958
- Stammen Omicrini Smetana, 1975
- Slekten Aculomicrus Smetana, 1990
- Slekten Heteryon Sharp, 1882
- Slekten Lala Hansen, 1999
- Slekten Litrosurus d'Orchymont, 1925
- Slekten Mircogioton d'Orchymont, 1937
- Slekten Nannomicrus Bameul, 1991
- Slekten Noteropagus d'Orchymont, 1919
- Slekten Omicrogiton d'Orchymont, 1919
- Slekten Omicrus Sharp, 1879
- Slekten Oreomicrus Malcolm, 1980
- Slekten Paromicrus Scott, 1913
- Slekten Peratogonus Sharp, 1884
- Slekten Psalitrus d'Orchymont, 1919
- Slekten Stanmalcolmia Bameul, 1993
- Slekten Tylomicrus Schödl, 1995
- Stammen Protosternini Hansen, 1991
- Slekten Mucetum d'Orchymont, 1926
- Slekten Protosternum Sharp, 1890
- Slekten Rhombosternum Balfour-Browne, 1942
- Slekten Sphaerocetum Fikáček, 2010
- Stammen Sphaeridiini Latreille, 1802
- Slekten Rhachiostethus Hansen, 1989
- Slekten Sphaeridium Fabricius, 1775 – tre arter i Norge, vanligst er:
- Sphaeridium scarabaeoides (Linnaeus, 1758)
- Stammen Tormissini Hansen, 1991
- Slekten Afrotormus Hansen, 1999
- Slekten Exydrus Broun, 1886
- Slekten Hydrostygnus Sharp, 1884
- Slekten Tormissus Broun, 1893
- Slekten Tormus Sharp, 1884
- Stammen Coelostomatini Heyden, 1891
- Underfamilien Spercheinae
- Slekten Spercheus Illiger, 1798 – ca. 20 arter
- Spercheus emarginatus (Schaller, 1783) – eneste art i Europa
- Slekten Spercheus Illiger, 1798 – ca. 20 arter
- Fossile slekter med uklar tilknytning
- Slekten †Angarolarva Ponomarenko, 1985
- Slekten †Aposphinctus Bode, 1953
- Slekten †Cretohelophorus Ponomarenko, 1987
- Slekten †Cretosperchus Ponomarenko, 1997
- Slekten †Hydrophilopsia Ponomarenko, 1987
- Slekten †Paraspercheus Ponomarenko, 1977
- Slekten †Prospercheus Prokin, 2009
- Slekten †Zetemnos Bode, 1953
- Underfamilien vannkjær, Hydrophilinae Latreille, 1802
- Familien vannkjær, Hydrophilidae Latreille, 1802
- Overfamilien vannkjær, Hydrophiloidea Latreille, 1802
- Underordenen Polyphaga
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.