From Wikipedia, the free encyclopedia
Skallen, hodeskallen eller kraniet (fra latin cranium) er skjelettet i hodet på virveldyr. Strukturen består av brusk eller flere knokler som danner et hulrom som rommer hjernen. Skallen ligger an mot ryggsøylen.
Skallen består hos primitive grupper av virveldyr av tre distinkte deler:[1]
I tillegg til disse strukturene kommer øreknoklene i mellomøret, som hos pattedyr sitter mer eller mindre inleiret i hodeskallen, og tungebeinet.
Hos landlevende virveldyr har alle disse elementene vokst sammen til en relativt massiv beinstruktur, hvor de enkelte delene kan være vanskelige å skille. Hos pattedyr skiller man derfor ofte heller på neurokraniet (hjernekassa) og vicerokraniet (ansiktsskjelettet).
Skallen hos pattedyr består av følgende knokler:[2]
Skallen hos andre klasser av virveldyr kan ha flere eller færre knokler enn dem som er oppgitt her.
Skalletakets knokler er bundet sammen av symfyser. Hos spedbarn er ikke de to os parietale bundet sammen, og man kan kjenne en myk fordypning midt oppå skallen deres ved navn fontanellen
Underkjeven danner sammen med overkjeven kjeveleddet, som er et kuleledd.
 |
Utdypende artikkel: Dødningehode
Menneskets hodeskalle har så langt tilbake som man kjenner, vært brukt som et symbol på døden. Avbildninger av dødningehoder, med eller uten korslagte knokler, var vanlige på gravsteiner på 1600- og 1700-tallet. En egen kategori kunst, vanitas- og memento mori-motiver involverte gjerne hodeskaller av dyr og mennesker. Motivet i populærkulturen forbindes hodeskaller gjerne med sjørøvere og piratflagg fra 1600- og 1700-tallet.[3] Under Napoleonskrigene ble hodeskallemerket brukt på luene til visse husarer. Denne tradisjonen holdt seg i Tyskland, og er noe av bakgrunnen for Totenkopf-merkene på de nazistiske SS-avdelingenes luer og merker.[4] Hodeskallesymbolet brukes i dag ofte som piktogram for å merke gift.
I andre kulturer har hodeskallen hatt en tilsvarende betydning, og ble særlig mye brukt i Mellom- og Sør-Amerika i dekorasjoner av aztekiske templer.
Hodeskaller av dyr har i stor grad blitt tillagt liknende symbolsk verdi, som symbol på døde dyr og særlig menneskets sier over dyr. Dyreskaller og hele utstoppede dyrehoder er vanlige trofeer, og brukes ofte brukt som dekorasjoner og symboler på eierens styrke og virilitet.[5] En medvrikende årsak til skaller og deler av skaller (gjerne horn og gevirs) popularitet er at rettigheter til jakt og derved jaktrofeer fulgte eierskapet til jord, og bare de rikeste landeierne hadde råd til å sette av deler av eiendommen til jaktmark heller enn til dyrket mark. En samling dyreskaller eller tilsvarende jaktrofeer viser derved ikke bare eierens dyktighet som jeger, men også vedkommenes rikdom og makt.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
