et mellomstort rovpattedyr i kattefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia
Jaguarundi (Herpailurus yagouaroundi ), kalles også oterkatt, er et mellomstort rovpattedyr i kattefamilien, der arten tilhører slekten Herpailurus og inngår i pumalinjen.[3] Arten har 19 kromosompar.[4] Arten regnes i øyeblikket som monotypisk,[5] men det har nylig blitt foreslått tre underarter.[2]
| Jaguarundi | |||
|---|---|---|---|
 Jaguarundi, lys form
| |||
| Nomenklatur | |||
| Herpailurus yagouaroundi (Lacépède, 1809) | |||
| Synonymi | |||
| Puma yagouaroundi, Felis yaguarondi | |||
| Populærnavn | |||
| jaguarundi, oterkatt, eyra | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Kattefamilien | ||
| Tribus | Pumalinjen | ||
| Slekt | Herpailurus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig[1] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, skog, savanne og buskmark opp til 3 200 moh.[1][2] | ||
| Utbredelse: | Mellom- og Sør-Amerika | ||
 | |||
| Inndelt i | |||
Jaguarundi regnes som livskraftig på IUCNs rødliste, men arten har ikke blitt vurdert siden 9. mai 2014.[1] Arten ble oppført på CITES Appendix I i Nord- og Mellom-Amerika i 1987 og er ellers oppført på CITES Appendix II andre steder,[5] noe som gir den en viss beskyttelse.[2]
Jaguarundi var i perioden 1996–2008 klassifisert i slekten Herpailurus, men i 2008 ble den omklassifisert til slekten Puma. Stor genetisk distanse og store morfologiske forskjeller i forhold til puma, førte imidlertid til at arten ble reklassifisert til slekten Herpailurus igjen.[1][3][2]
Jaguarundi og puma er så nært beslektet at de regnes som søsterarter. De to linjene splittet fra en felles forfar som levde i Nord-Amerika for cirka 4,2 millioner år siden, for deretter å spre seg til Sør-Amerika via Panamaeidet under den andre istiden.[2]
Jaguarundien er en nær slektning av pumaen og ganske nært beslektet med geparden, men den er ikke spesielt nært beslektet med de andre småkattene på det amerikanske kontinentet. Tilnavnet oterkatt har den fått fordi den ligner mye på en oter.
Den har et nærmest perfekt rundt hode, små semirunde ører, og et butt snuteparti. Pupillene er runde, som hos store kattedyr. Den veier normalt omkring 3,5–7,6 kg og har en kroppslengde på cirka 43–83 cm.[2] Hunnen er såvidt lettere og noe kortere enn hannen.[2] I tillegg kommer en lang, slank hale, som gjerne utgjør omkring 27,5–59 cm. Lemmene er korte, men kraftige, og i likhet med geparden kan heller ikke jaguarundien trekke inn klørne på baklabbene. Hodet er ganske lite og ørene bredt ansatt, små og ganske runde.[2]
Den korte, tette pelsen har to former og er normalt enten mørk gråsvart eller brunsvart (ofte med grågrislede hårtupper), eller lysere rødbrun. Arten er blant de få kattene hvor pelsen normalt er helt uten flekker og markeringer. På grunn av de to distinkte fargevariantene trodde man lenge at det fantes to separate arter av dette dyret, men så er ikke tilfellet. Den mørke formen blir imidlertid assosiert med fuktig, tett skog, mens den lyse assosieres med tørre og åpne habitater, som også ser ut til å være den vanligste av de to.[2] Begge pelsformene kan oppstå i samme kull.[2]
Jaguarundi er utbredt fra de nordlige kystene av Mexico gjennom Mellom-Amerika og sørover til det nordvestre Argentina, Peru, og Paraguay i Sør-Amerika.[2] Tidligere fantes det også en liten bestand i det sørlige Texas og Arizona i USA, men status for disse dyra er usikker i dag, og forskere antyder at arten kan være utryddet der.[2]
Jaguarundien trives i lavereliggende områder, med skog, savanne, buskmark, semitørt tornekratt, sumpland med mer. Så langt det er mulig vil den søke å unngå åpent jordbruksareal og beitemark. Den finnes og i Amazonasregnskogen, men er langt mer sjelden i slike strøk. Den er også svært sjelden å finne i høyder over 2 000 moh., selv om den er blitt registrert i høyder opp mot 3 200 moh.[2]
Jaguarundien jakter på dagtid, i motsetning til de fleste andre kattedyr. Den spiser i hovedsak fugler, gnagere, haredyr, krypdyr, virvelløse dyr og litt frukt. Den vil jakte på bufefugl om anledningen byr seg, og om den blir jaget kan den være svært hurtig.
Jaguarundien er relativt lett å temme, noe de innfødte i Sør-Amerika har benyttet seg av gjennom århundrer. Den er en effektiv jeger som holder bestanden av skadedyr nede i landsbyene. Jaguarundien etablerer store territorier. Hannens territorium kan være opp mot 88–100 km² stort, mens hunnen er ca. 13–20 km². Innenfor territoriet forflytter de seg nærmest konstant, og blir sjelden særlig lenge på et sted. Mest aktive er de i grålysningen og skumringen. Arten er terrestrial, men det er også kjent at den kan klatre i trær. Man tror at denne katten er solitær som voksen, men både par og mindre grupper har blitt observert.
Kjønnene kommer normalt bare sammen i paringstiden. Arten parer seg imidlertid året rundt, selv om det er mest vanlig i perioden september–november. Hunnen går drektig i 72–75 dager og føder deretter 1–4 unger (normalt to), som hun tar seg av alene. Ungene avvennes etter 5–6 uker og regnes som voksne og forplantningsdyktige etter 17–26 måneder, avhengig av kjønn.[2]
Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World».[2] IUCN/SSC Cat Specialist Group støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (Felis).[3] Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte klader (se fylogeni over), i henhold til Johnson et al. (2006).[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
