From Wikipedia, the free encyclopedia
Hellige nagler er relikvier attribuert til Jesu Kristi korsfestelse, og som er gjenstand for venerasjon blant en del kristne. Denne venerasjonen er kjent innen den katolske kirke og de ortodokse kirker, men andakten er ikke så utbredt som den man har i forhold til noen andre pasjonsrelikvier.
Den tvil om naglenes (spikrenes) autentisitet som eksisterer gjør naglene ikke er så kjente, skjønt de er ofte å finne i kristen kunst (statuer, malerier) knyttet til Kristi lidelse og død.
Catholic Encyclopedia[1] skrev (for engelsk tekst, se fotnoten):[2]
Man kan feste svært lite tillit til ektheten av de tretti eller flere hellige nagler som fremdeles æres, eller som har blitt æret inntil nylig, i slike skattkammer som det i Santa Croce i Roma, eller de i Venezia, Aachen, Escorial, Nürnberg, Praha, og så videre. Antagelig tilkom flertallet av dem som facsimiler som hadde berørt, eller inneholdt splinter, fra en annen spiker hvis krav til ekthet var av langt eldre proveniens. Uten at noen har villet begå svindel fra noe hold er det mulig å forstå av venerasjonen av et så stort antall negle kunne oppstå på dette vis, og at de etter kort tid fikk ry for å være anerkjente originaler.
Det er ikke klart om Jesus Kristus ble korsfestet med tre eller fire nagler; spørsmålet har vært gjenstand for en del diskusjon.[1] Antakelsen om at tre nagler ble benyttet kalles triklavianisme.
Sozomenos og Theodoret forteller at da Helena, mor til Konstantin den store, oppdaget Det sanne kors i Jerusalem på 300-tallet, ble også de hellige nagler funnet. Helena etterlot hele korset, med unntak av noen fragmenter, i Gravkirken i Jerusalem, men tok med seg naglene tilbake til Konstantinopel. Som Theodoret forteller det i sin Philotheos historia, kapittel xvii:[3]
Keiserens mor ga beskjed om at noen av naglene skulle settes inn i den kongelige hjelm, slik at sønnens hode kunne bli bevart fra hans fiendes piler. Resten av naglene beordret hun til å bli formet til bisselet til hans hest, ikke bare for å sikre keiserens sikkerhet, men også for å oppfylle en eldgamle profetier; lenge før profeten Sakarja hadde spådd at 'På den dag skal det stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren'.
Kirkehistorikeren Sokrates av Konstantinopel skrev på 400-tallet i sin Kirkehistorie, som var ferdig kort etter år 439, at etter det at Konstantin ble erklært caesar og så keiser, bød han at alle æresbevisninger ble skjenket hans mor Helena, for å gjøre opp for hennes tidligere ektemann Constantius Chlorus' negjisjering av henne. Etter hennes konversjon til kristendommen sendte Konstantin henne for å finne det kors og de nagler som ble brukt for å korsfeste Jesus. En jøde kalt Judas (senere gjenfortellinger kaller ham Judas Cyriacus) førte henne til det sted der de var nedgravde. En rekke mirakler ble hevdet å bevise ektheten til funnene, og Helena vendte tilbake med et stykke av korset, og med naglene. Sokrates skrev at én nagle ble benyttet til et bissel og én til Konstantins hjelm. Det finnes to relikvier som er utformet som bisler og hevdes å være det konstantinske bissel: En i absiden i katedralen i Milano, og det andre i skattkammeret til katedralen i Carpentras.
Den lombardiske jernkrone har blitt hevdet å inneholde en av naglene, men analyser har påvist at kronen ikke inneholder noe jern.[4] Det båndet som ble påstått å ha blitt formet ut av naglen viste seg å være til 99% sølv.
_-_Santa_Maria_della_Scalla_-_Siena_2016_(2).jpg)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
