Hjemmevern

Et hjemmevern er en militær organisasjon spesialisert for lokalt forsvar. Hjemmevern kan være organisert som en egen forsvarsgren (som det norske Heimevernet) eller integrert som del av andre forsvarsgrener.

Finsk skyddskår fra Nummis i første halvdel av 1900-tallet.

Hjemmevernsstyrker

• Norske Heimevernet ble stiftet i 1945 og har rundt 40 000 soldater.
• Svenska hemvärnet ble stiftet i 1940 og har rundt 22 000^[1] soldater.
• Danske Hjemmeværnet ble stiftet i 1945 og har rundt 16 000 aktive soldater og 30 000 i reserve.
• Finske hjemmevernet, Suojeluskunta-Skyddskåren, var operative mellom 1917–1947 og hadde 111 000 medlemmer i 1938. Systemet er under gjenoppbygging som Maakuntajoukot-Landskapstrupperna og skal være aktivt fra 2010.
• Estiske hjemmevernet Kaitseliit var aktivt fra 1918–1940 og ble gjenopprettet i 1990, og har rundt 8 000 soldater.
• Latviske hjemmevernet Zemessardze var aktivt mellom 1918–1940 og ble gjenopprettet i 1990, og har rundt 11 000 soldater.
• Litauiske hjemmevernet Litauens skytterforbund var aktivt mellom 1918–1940 og ble gjenopprettet i 1990 og har rundt 5 000 soldater.
• Kanadiske hjemmevernet Canadian Rangers ble opprettet i 1947 med rundt 4 000 soldater i Canadas nordområder.
• Maltesiska hjemmevernet Emergency Volunteers Reserve Force (EVRF).
• Britiske hjemmevernet Home Guard var aktivt mellom 1940–1945, med som mest 1,8 millioner soldater. Home Service Force var aktivt mellom 1982–1992.
• Irske hjememvernet Local Defence Force/Fórsa Cosanta Áitiúil (FCA) var aktivt 1941–1947 med på høyden 103 000 soldater.
• Hjemmevernet i USA State Defense Forces (også kjent som State Guards, State Military Reserves eller State Militias) er aktive i 25 av landets delstater.
• Hjemmevernet i Øst-Tyskland Kampfgruppen var aktive 1952–1990, med 210 000 soldater i tre klasser: motoriserte stridende avdelinger, sikringsavdelinger og reserver.

Se også

• Milits
• Gerilja