Guldhornene (dikt)

dikt From Wikipedia, the free encyclopedia

Guldhornene (dikt)

Guldhornene er et av Adam Oehlenschlägers mest berømte dikt. Det omhandler det danske nasjonalklenodiet Guldhornene, to drikkehorn av gull fra romersk jernalder funnet sør i Jylland i 1639 og 1734. Diktet ble skrevet våren 1802, kort etter at gullhornene ble stjålet og smeltet om. Guldhornene er romantikkens innføring i Danmark og dens vesentligste dikt.

Thumb
Gallehus- eller Gullhornene, to drikkehorn av gull fra 400-tallet, ble funnet sør i Jylland i 1639 og 1734. Da originalene ble stjålet i 1802, ga oppmerksomheten den danske dikteren Adam Oehlenschläger inspirasjon til å skrive det romantiske diktet Guldhornene samme år. Hornene gikk tapt, men kopier er utstilt i Nationalmuseet i København.

Oehlenschläger hadde vært på en forelesning med N.F.S. Grundtvigs fetter, den tysk-norske filosofen Henrik Steffens. De spaserte etterpå i 16 timer og snakket om romantikken. Oehlenschläger gikk hjem til sitt losji i Vestergade – rett ved der de stjålne gullhornene i hemmelighet samtidig ble smeltet om – og skrev diktet Guldhornene etter frokost påfølgende dag. Diktet ble utgitt i 1802 i samlingen Digte, 1803.

Thumb
Kirsten Svendsdatter finder guldhornet, nasjonalromantisk maleri av Niels Simonsen fra 1859.
Oehlenschlägers Guldhornene lest på dansk av Anders Ø. Kristensen.

Men I see kun Guldets Lue,

Ikke det ærværdigt Høie;
Sætte dem som Pragt til Skue
For et mat nysgierrigt Øie.

Himlen sortner, Storme brage;
Visse Time! du er kommen.
Hvad de gav, de tog tilbage.
Evig bortsvandt Helligdommen.

Avslutningen av Guldhornene av Adam Oehlenschläger


Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.