Gulden

Gulden (av nederlandsk «gyllen») var opprinnelig en gullmynt, senere ble det også en valutaenhet og en sølvmynt.

Fiorino, 1347
A: FLOR–ENTIA – florentinsk lilje
R: •S•IOHA–NNES•B – Johannes Døperen

Goldgulden med synlig islett av sølv

De første gullmyntene av denne typen var den florentinske Fiorino d'oro, på latin florenus aureus, som er opphavet til navn som Floren og Florene (tysk), Florijn (nederlands), Florin (fransk og engelsk) og Forint (ungarsk), samt forkortelsene fl. eller f.

I de sør- og vestlige delene av Det tysk-romerske riket ble navnet gulden tatt i bruk om en mynt med en vekt av 22,91 gram og en verdi noe lavere enn Taler. Navnet er avledet av middelhøytysk guldin (pfenni(n)c/florin) som betyr omtrent «gullmynt».

Rundt år 1700 hadde en gulden en kjøpekraft som tilsvarer rundt NOK 300 – 400. I 1747 måtte en mester i grevskapet Sayn-Altenkirchen arbeide to dager for en gulden. En dagarbeider måtte arbeide på godseierens marker i tre dager á 13.5 arbeidstimer for å tjene det samme.

I Tyskland gikk mynten ut av bruk i 1871 og i Østerrike i 1892.

Fristaden Danzig brukte i årene 1923–1939 valutaen 1 gulden = 100 pfennig.

I Nederlandene ble det preget en mynt med betegnelsen gulden, se nederlandsk gylden. Navnet er fremdeles i bruk som betegnelse på antillansk gylden.

Litteratur

• David Thoman ab Hagelstein (red.): ACTA PUBLICA MONETARIA …, Augsburg 1692
• Georg Caspar Chelius: Aphorismen aus dem Fache der Münzgesetzgebung und des Münzwesens der vergangenen und gegenwärtigen Zeit, Frankfurt am Main 1817
• Christian Noback: Vollständiges Handbuch der Münz-, Bank- und Wechsel-Verhältnisse …, Rudolstadt 1833

Eksterne lenker

• (en) Gulden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Guilder – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

(de) Bekanntmachung, betreffend die Außerkurssetzung der Zweiguldenstücke süddeutscher Währung. Fra 2. juli 1874. – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden

• Gulden. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 7, Bibliographisches Institut, Leipzig 1885–1892, s. 922.