amerikansk proffsyklist, forkjemper for antidopingarbeidet i idretten From Wikipedia, the free encyclopedia
Gregory James «Greg» LeMond (født 26. juni 1961 i Lakewood, California) er en amerikansk tidligere syklist. Han var en av verdens mestvinnende proffsyklister i årene 1984 til 1992.
| Greg LeMond | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gregory James LeMond 26. juni 1961[1]  (63 år)Lakewood | ||
| Beskjeftigelse | Sykkelrytter | ||
| Utdannet ved | Earl Wooster High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | L'Équipe Champion of Champions (1989) United States Bicycling Hall of Fame | ||
| Disiplin | Landeveissykling | ||
| Profesjonelle lag | |||
| 1981–1983 1984 1985-1986 1987 1988 1989 1990-1992 1993-1994 |
Renault-Elf-Gitane Renault La Vie Claire Toshiba-Look PDM ADR Z Gan |
||
| Meritter | |||
| VM | Gull, landeveisritt (1983, 1989) | ||
| Tour de France | Sammenlagt (1986, 1989, 1990) Ungdomskonkurransen (1984) 5 etappeseire | ||
| Giro d’Italia | 1 etappeseier | ||
| Andre | Dauphiné Libéré (1983) | ||
LeMond vant Tour de France i 1986, 1989 og 1990, og er den første ikke-europeer – og så langt den eneste fra USA – som har vunnet det prestisjefylte etapperittet.[2]
Etter proffkarrieren var over har LeMond hatt en karriere som bedriftseier: han produserte en periode egne sykler og har vært aktiv i restaurantbransjen, fitnessindustrien og eiendomsbransjen. Han er også en markert forkjemper for antidopingarbeidet i idretten.
LeMond ble profesjonell i 1982. Han var en av de første amerikanerne som deltok i det europeiske proffsirkuset, og en av de første syklistene som nesten utelukkende konsentrerte seg om Tour de France. De andre rittene brukte han nærmest som trening.
Under Tour de France 1984 var LeMond hjelperytter for Laurent Fignon, vant den hvite ungdomstrøya og endte på tredjeplass sammenlagt. Selv om han med dette hadde vist kapasitet til å vinne hele rittet, krevde lagledelsen i La Vie Claire at han var hjelperytter for kapteinen Bernard Hinault under Tour de France året etter. Hinault tok sin femte seier det året og LeMond endte på andreplass, bare 1:42 bak Hinault.
Under Tour de France 1986 delte Hinault og LeMond kapteinsvervet i La Vie Claire. Etter 11 etapper lå LeMond fem minutter bak lederen Hinault som imidlertid kollapset i fjellene på 12. etappe, og snart var LeMond i ledelsen. Selv om de to rytterne passerte sammen over Alpe d’Huez – LeMond dyttet Hinault over som førstemann – var det klart at Hinault gjennom hele rittet kjørte aggressivt mot lagkameraten. LeMond, som bar den gule ledertrøyen og tilslutt vant, følte seg sveket, ikke minst siden Hinault hadde uttalt offentlig at han skulle hjelpe LeMond som takk for innsatsen året før.[3]
Høsten 1986 holdt et vådeskudd på å koste LeMond livet, men i 1989 stilte han igjen til start i Tour de France med håp om å komme inn blant de 20 beste og kanskje vinne en etappe. Før den siste etappen, en tempoetappe med målgang i Paris, lå LeMond på andreplass, 50 sekunder bak franske Laurent Fignon, vinner av Tour de France i 1983 og 1984. LeMond slo Fignon med 58 sekunder på etappen, og tok med det sin andre sammenlagtseier. Marginen på fattige 8 sekunder er fortsatt den minste i rittets historie.[2]
Etter 1989-sesongen inngikk LeMond en lukrativ treårskontrakt med Z-Tomasso,[4] et mye sterkere lag enn hans tidligere lag ADR. Lagkameratene Robert Millar, Eric Boyer og Ronan Pensec var alle meritterte TdF-ryttere. Tour de France 1990 begynte likevel problematisk for LeMond som måtte holde igjen så lenge lagkameraten Pensec bar den gule ledertrøya. Etterhvert tok LeMond inn på lederen Claudio Chiappucci og endte over to minutter foran ham i 20. etappe, den siste tempoetappen. LeMond vant TdF 1990 uten å ha vunnet en eneste enkeltetappe.[5]
LeMond vant Tour DuPont i 1992 og dette ble hans siste seier i et stort ritt. Han brøt under Tour de France 1992,[6] dels på grunn av problemer allerede før rittet startet.[7] Selv uttalte at han brøt på grunn av alvorlige problemer med gnagsår, men innrømmet også at han ikke klatret som tidligere og ikke følte seg i like bra slag som vanlig.[8]
Vinteren etter trente LeMond intensivt uten at det førte til framgang i konkurranser. Under Giro d'Italia 1993 brøt han to dager før finaleetappen. Han lå da som tredje siste i sammenlagtkonkurransen. Senere i sesongen var han for utmattet til å starte i Tour de France.[9] Etter sesongslutt søkte LeMond psykologhjelp hos Adrie Van Diemen for å forbedre treningsmetodene og tok som resultat av det i bruk watt-måler for å overvåke formen.[10]
Tross en vinter hvor han fulgte moderne treningsmetoder, blant annet med mer styrketrening, klarte ikke LeMond å henge med de beste under Tour de France 1994. Han brøt etter første uke av rittet, før fjelletappene var begynt og annonserte i desember samme år at han han la opp. Grunnene til LeMonds problemer er ikke helt klarlagt, selv oppgav han mitokondriell myopati[N 1] som årsak.[11] I 2007 spekulerte han i om grunnen kunne være en kombinasjon av overtrening og blyforgiftning fra de 35 blyhaglene han gikk med i kroppen.[12][13]
LeMond regnet med at den økende EPO-bruken i sykkelsporten bidro til manglende framgang. Han uttalte at syklingen hadde endret seg, hastighetene var økt og han var blitt sjanseløs mot syklister han tidligere slo greit.[14] Videre fortalte han at den belgiske legen Yvan Van Mol i 1994 fortalte at det ikke var noe galt med ham, men at han måtte kontakte Michele Ferrari om han ønsket å fortsette å vinne. LeMond nektet imidlertid å bloddope seg; siden han hadde det høyeste oksygenopptaket mente han at han burde kunne slå hvem som helst, men det viste seg å ikke være riktig lengre.[15] LeMond la ikke all skyld på den økende dopingbruken i sykkelsporten, men fortalte i 1999 at etter jaktulykken var han utslitt stort sett hele tiden.[16]
Som aktiv syklist tok LeMond i bruk en rekke teknologiske nyvinninger, eksempelvis karbonfibre i sykler, aerodynamisk styre og tempohjelm. Senere produserte han sykler av merket LeMond Racing Cycles til firmaet gikk overende. Den amerikanske sykkelprodusenten Trek markedsførte i 13 år merket LeMond Bicycles, men blant annet på grunn av Treks sponsing av Lance Armstrong og LeMonds kompromissløse holdning mot doping, endte samarbeidet i søksmål og motsøksmål.[17]
.jpg)
LeMond har lenge vært aktiv i arbeidet mot dopingen i idretten. Den første offentlige anti-dopinguttalelsen hans kom etter seieren i Tour de France 1989, da han uttrykte bekymring fordi at lagledelsen insisterte på at han skulle bruke testosteron.[18] Større oppmerksomhet ble det i 2001 da LeMond uttrykte tvil om Lance Armstrong var ren etter at Armstrongs kontakt med Michele Ferrari var blitt kjent.[19][20][21] LeMond ble utsatt for en intens kritikk for sine uttalelser og var i en årrekke Armstrongs fremste hatobjekt.[22]
LeMond har flere ganger stilt spørmål ved kontakten mellom ryttere og uetiske idrettsleger som Ferrari,[23] og har påpekt at sykkelproffer som bruker dopingpreparater er ofre på lik linje med laboratorierotter.[24]
LeMond har kritisert UCI og presidenten Pat McQuaid for unnfallenhet. I desember 2012 krevde LeMond en utskifting av UCIs ledelse og hevdet at det var nå eller aldri om en ville få sykkelsporten opp av dopingsumpen. Han tilbød seg å gå inn i ledelsen for å være med å gjøre organisasjonen mer demokratisk og gjennomsiktig, og lete etter den beste langsiktige kandidaten.[25]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
