Grønnor

Grønnor (Alnus alnobetula) er en løvfellende busk i bjørkefamilien.

Grønnor
Blad og frukt
Nomenklatur
Alnus alnobetula (Ehrh.) K.Koch,
Populærnavn
grønnor[1] (bjørkeor)
Klassifikasjon
Rike		Planter
Rekke		Dekkfrøede planter
Klasse		Tofrøbladete planter
Orden		Vierordenen
Familie		Vierfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
SE — Svært høy risiko 2023
Økologi
Utbredelse:
Alnus alnobetula subsp. fruticosa      Alnus alnobetula subsp. sinuata      Alnus alnobetula subsp. crispa      Alnus alnobetula subsp. alnobetula      Alnus alnobetula subsp. suaveolens

Den er som regel en opprett, rikt forgreinet busk på 2–5 m eller lavere, men kan en sjelden gang bli et lite tre på opptil 10 m. Bladene er elliptiske eller ovale, dobbelt sagtannede og med hårete nerver på undersiden. Grønnor blomstrer i motsetning til andre orearter etter løvsprett. Hannraklene er 5–12 cm lange. Hunnraklene sitter i knipper på 5–8 og er rødgrønne, men blir grønne om sommeren før de til slutt blir lyst rødbrune.^[3][4][5]

Grønnor vokser på fuktige steder i fjellet og langt mot nord. Den spretter raskt på nytt om greinene knekkes av snøras og er vanlig i rasmarker. Arten er nesten sirkumpolart utbredt i kjølige strøk på den nordlige halvkule, men det er et gap i utbredelsen mellom Grønland og den nordøstlige delen av europeiske Russland. Arten mangler i nordvestlige Europa selv om klimaet burde være riktig i Pyreneene, Massif Central, Jurafjellene, Vogesene, De britiske øyer og Norden.^[6]

Underarter

Grønnor er svært variabel med ulike former som til dels vokser på samme sted. Noen botanikere mener at det vitenskapelige navnet Alnus viridis kun skal brukes om de to europeiske formene, og at de andre skal kalles Alnus crispa. En mulig inndeling i underarter er vist nedenfor.^[7][5][8][6]

• Alnus alnobetula subsp. alnobetula – Alpene, Schwarzwald, Karpatene, De dinariske Alper
• Alnus alnobetula subsp. suaveolens – Korsika
• Alnus alnobetula subsp. fruticosa – nordlige Russland fra den sørlige delen av Kaninhalvøya til Beringstredet, Alaska, nordvestlige Canada
• Alnus alnobetula subsp. maximowiczii – Japan, Korea og Russlands fjerne østen, blir ofte regnet som en egen art
• Alnus alnobetula subsp. crispa — Canada, Appalachene i østlige USA, Grønland
• Alnus alnobetula subsp. sinuata – lengst øst i Russland, vestlige Nord-Amerika sørover til California og Wyoming

Galleri

• 
  Vekstform i Karpatene
• 
  Hunnrakler
• 
  Hannrakler
• 
  Blad
• 
  Grønnorkratt i Alpene