Grønnor

Grønnor (Alnus alnobetula) er en løvfellende busk i bjørkefamilien.

Grønnor
Blad og frukt
Nomenklatur
Alnus alnobetula (Ehrh.) K.Koch,
Populærnavn
grønnor[1] (bjørkeor)
Klassifikasjon
Rike		Planter
Rekke		Dekkfrøede planter
Klasse		Tofrøbladete planter
Orden		Vierordenen
Familie		Vierfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
SE — Svært høy risiko 2023
Økologi
Utbredelse:
Alnus alnobetula subsp. fruticosa      Alnus alnobetula subsp. sinuata      Alnus alnobetula subsp. crispa      Alnus alnobetula subsp. alnobetula      Alnus alnobetula subsp. suaveolens

Den er som regel en opprett, rikt forgreinet busk på 2–5 m eller lavere, men kan en sjelden gang bli et lite tre på opptil 10 m. Bladene er elliptiske eller ovale, dobbelt sagtannede og med hårete nerver på undersiden. Grønnor blomstrer i motsetning til andre orearter etter løvsprett. Hannraklene er 5–12 cm lange. Hunnraklene sitter i knipper på 5–8 og er rødgrønne, men blir grønne om sommeren før de til slutt blir lyst rødbrune.^[3][4][5]

Grønnor vokser på fuktige steder i fjellet og langt mot nord. Den spretter raskt på nytt om greinene knekkes av snøras og er vanlig i rasmarker. Arten er nesten sirkumpolart utbredt i kjølige strøk på den nordlige halvkule, men det er et gap i utbredelsen mellom Grønland og den nordøstlige delen av europeiske Russland. Arten mangler i nordvestlige Europa selv om klimaet burde være riktig i Pyreneene, Massif Central, Jurafjellene, Vogesene, De britiske øyer og Norden.^[6]

Underarter

Grønnor er svært variabel med ulike former som til dels vokser på samme sted. Noen botanikere mener at det vitenskapelige navnet Alnus viridis kun skal brukes om de to europeiske formene, og at de andre skal kalles Alnus crispa. En mulig inndeling i underarter er vist nedenfor.^[7][5][8][6]

• Alnus alnobetula subsp. alnobetula – Alpene, Schwarzwald, Karpatene, De dinariske Alper
• Alnus alnobetula subsp. suaveolens – Korsika
• Alnus alnobetula subsp. fruticosa – nordlige Russland fra den sørlige delen av Kaninhalvøya til Beringstredet, Alaska, nordvestlige Canada
• Alnus alnobetula subsp. maximowiczii – Japan, Korea og Russlands fjerne østen, blir ofte regnet som en egen art
• Alnus alnobetula subsp. crispa — Canada, Appalachene i østlige USA, Grønland
• Alnus alnobetula subsp. sinuata – lengst øst i Russland, vestlige Nord-Amerika sørover til California og Wyoming

Galleri

• 
  Vekstform i Karpatene
• 
  Hunnrakler
• 
  Hannrakler
• 
  Blad
• 
  Grønnorkratt i Alpene

Referanser

1. «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. april 2023. Besøkt 12. april 2023.
2. Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for grønnor Alnus alnobetula som SE (HI i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
3. C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 54–55. ISBN 82-512-0355-4.
4. A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 207. ISBN 82-10-01282-7.
5. «Alnus viridis». Flora of North America. Besøkt 12. april 2015.
6. L. Richard (1967). «L'aire de répartition de l'Aune vert (Alnus viridis Chaix)» (PDF). Documents pour la carte de la végétation des Alpes. 5: 81–113.
7. R. Elven m.fl. (red.) Alnus viridis i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 30. april 2016.
8. «Alnus viridis». Flora Europaea. Besøkt 12. april 2015.

Eksterne lenker

• (en) grønnor i Global Biodiversity Information Facility
• (no) grønnor hos Artsdatabanken
• (sv) grønnor hos Dyntaxa
• (en) grønnor hos ITIS
• (en) grønnor hos NCBI
• (en) grønnor hos The International Plant Names Index
• (en) grønnor hos Tropicos
• (en) Kategori:Alnus alnobetula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Alnus alnobetula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Alnus alnobetula – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata