armensk prest From Wikipedia, the free encyclopedia
Krikor Bedros XV Agagianian (fornavnet tilsvarer norsk Gregor Peter, ofte gjengitt med fransk Grégoire-Pierre; født 18. september 1895 i Akhaltzikhe i den del av Armenia som da var del av Russland men senere i Georgia, død 16. mai 1971 i Roma) var armensk-katolsk patriark av Kilikia og kardinal.
| Krikor Bedros XV Agagianian | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ղազարոս Աղաճանեան 18. sep. 1895[1][2][3][4]  Akhaltsikhe[1] | ||
| Død | 16. mai 1971[5][1][2][3] (75 år) Roma Vatikanstaten[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1917–), Eastern Catholic monk, katolsk biskop (1935–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia università urbaniana | ||
| Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
Hans dåpsnavn var Gazaros, som tilsvarer Lasarus. Han fikk sin teologiske utdannelse ved seminaret i Tifflis (Tbilisi) i Georgia i Russland, og i det pavelige atheneum Urbaniana i Roma, og ble presteviet i Roma den 23. desember 1917.
Frem til han ble patriark gikk han under navnet Gazaros Agagianian (Ղազարոս Աղաճանեան).[trenger referanse] Han virket en tid i Tifflis, men kom i 1921 til Roma der han underviste ved det pavelige armenske kolleg - han var rektor for kolleget fra 1932 til 1937.[6]
Den 11. juli 1935 utnevnte pave Pius XI ham til titulærbiskop av Comana Armeniae. Han var uten mulighet til å vende tilbake til hjemlandet av politiske grunner – det var nå en republikk i Sovjetunionen. Bispevietlsen ble foretatt den 21. juni samme år av erkebiskop Sergios Der Abrahamian, den armenske hjelpebiskop i Roma; medkonsekratorer var erkebiskop Bartolomeo Cattaneo, skattemester for Det apostoliske kammer, og erkebiskop Pietro Pisani, delegat for de orientalske kirker i Roma.
Han ble patriark av Kikilia, dvs. armensk-katolsk patriark i 1937.
I 1938, som følge av en overenskomst mellom de franske kolonialmyndigheter og tyrkerne, ble det syriske Alexandretta-sanjaket (senere kalt provinsen Hatay) annektert av Tyrkia. I 1939 ble flere deler av byen Kesab som var bebodd av armenere utskilt fra Tyrkia og overført til Syria, etter påtrykk og engasjement fra armenere i Paris, patriark Agagianian og den pavelige representant i Syria og Libanon, Remi Leprert.[7] (Den syriske regjering under president Bashar al-Assad ihukom Agagianian for blant annet dette ved å endre navnet til en av Aleppos hovedgater og oppkalle den etter kardinal Agagianian.)
Han ble kreert til kardinal av pave Pius XII i 1946. Den 2. juli 1955 utnevnte paven ham til president for kommisjonen for revisjonen av kirkeloven for de orientalske kirke (Codex Canonum Ecclesiarum Orientalium). Ham ble den 18. juli 1958 utnevnt til pro-prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse.
Under pavevalget i 1958 gikk han for å være papabile (mulig ny pave). Han gikk for å være kandidat for den konservative fraksjon av kardinalskollegiet, og det sies at det vare bare med knapp overvekt at man til stlutt i stedet valgte pave Johannes XXIII. Den nye pave eleverte ham til prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse. Dette embede innehadde han til 1970.
Han deltok også ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.
Kardinal Krikor Bedros XV Agagianian døde den 16. mai 1971 i Roma. og ble bisatt i kirken San Nicolà da Tolentino, ved siden av det pavelige armenske kolleg i hjertet av byen.
Den 13. september i 2024 ble levningene translatert til Beirut, mottatt av patriark Raphaël Bedros XXI Minassian og av den libanesiske statsminister Najīb ʿAzmī Mīqātī, og bragt til hans endelige hvilested i den armensk-katolske katedral i byen.[8]
Hans episkopalgenealogi er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
