From Wikipedia, the free encyclopedia
George Grosz (født 26. juli 1893 i Berlin, Tyskland som Georg Gross, død 6. juli 1959 i Vest-Berlin) var en tysk ekspresjonistisk maler, tegner og grafiker.
| George Grosz | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Georg Ehrenfried Groß 26. juli 1893[1][2][3][4]  Berlin (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike)[1][5] | ||
| Død | 6. juli 1959[1][2][3][4] (65 år) Vest-Berlin[1][6] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, tegner, fotograf, universitetslærer, skribent, illustratør, litograf, grafiker, grafiker, bygningstegner | ||
| Utdannet ved | Kunstakademiet i Dresden (1909–1911) (studieretning: de skjønne kunster)[7] | ||
| Ektefelle | Eva Peters | ||
| Barn | Marty Grosz Peter M. Grosz | ||
| Parti | Kommunistische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | USA[8][9][10] Tyskland[11] | ||
| Gravlagt | Friedhof Heerstraße[12] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1937)[7] | ||
Grosz er mest kjent for sine satiriske karikaturtegninger av tyske mennesketyper og samfunnsklasser under første verdenskrig og i Weimarrepublikken, men arbeidet også med maleri og fotomontasjer. Han var dessuten med på å innføre dadaismen i Berlin og dannet kunstbevegelsen Neue Sachlichkeit sammen med Otto Dix. Da Hitler kom til makten i 1933, måtte Grosz flykte og emigrerte til USA. Hans kunst ble erklært som entartet, det vil si degenerert, utartet og uønsket av nazistene. Det er registret 180 beslaglagte verk.[13]
Grosz' krigserfaringer som tysk soldat, som sivilperson i Berlin i 1916 og 1917 og som pasient på et militært mentalsykehus, gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. Med ubarmhjertig og skremmende presisjon blottla Grosz i sine bilder byråkrater og profittjegere som tjente seg rike på krigen, og den brutale fattigdommen, det syndige livet, det politiske kaoset og borgerskapets selvtilfredshet som fulgte i kjølvannet etter nederlaget.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
