Götiska Förbundet

Götiska Förbundet var et svensk nasjonalt selskap i romantikkens ånd som ble stiftet i Stockholm år 1811. Hensikten var å gjenskape «de gamle göters frihetsånd, mannsmot og redelige sinnelag».^[1] Forbundet ble stiftet av en rekke svenske poeter og forfattere som en sosial klubb for litterære studier blant akademikere i Sverige for å bedre samfunnets moral ved fordypning i nordisk forhistorisk tid, «till forskning i de Gamle Göthers sagor och Häfder vare hvarje förbundsbroder ovillkorligen förpliktigad». Forbundet ble formelt oppløst i 1844 etter å ha vært dominerende i det svenske samfunnet i mer enn ti år.

Illustrasjon fra Rudolf Hjärnes Götiska Förbundet och dess hufvudmän, Albert Bonniers förlag, 1878

Bakgrunnen for opprettelsen

Bakgrunnen for at Götiska Förbundet ble opprettet har blitt antatt å være de urolige tidene i europeisk politikk i samtiden. Nordisk familjebok skrev at særlig keiser Napoléon Bonapartes forakt for andre nasjoners rett til selvstendighet vekket nasjonalfølelsen til liv, særlig hos de folk som sto i fare for å tape sin selvstendighet under keiserens militære framrykninger. Til dem hørte svenskene som hadde mistet Finland i 1809 og fryktet at selv Sverige var truet.^[2]

I begynnelsen hadde Götiska förbundet en spøkefull karakter, men endret seg snart til å bli tatt på fullt alvor av dets leder Jakob Adlerbeth.^[3]

Lengselen etter en ærefull fortid

I konteksten av den pågående debatten over hvor egnet norrøn mytologi er som emne for kunsten. Hvor den tunge nyklassisistiske treningen til nordiske kunstakademier, både svenske og danske, fremmet med stor kraft bibelske og klassiske emner som det eneste velegnet for kunst, søkte medlemmene av Götiska Förbundet å gjenoppleve den såkalte «vikingeånden», det vil si å søke tilbake til nordisk forhistorie. Da Københavns Universitet i 1800 hadde gjort debattene til et emne for en konkurranse, uttrykte den danske romantikeren Adam Gottlob Oehlenschläger (1779–1850) )at han ønsket norrøn mytologi ettersom den var dansk, hadde ikke blitt hverdagslig og (karakteristisk for tankegangen i Nordens romantikk) var uansett overlegen gresk mytologi.^[4]

I 1817 utlyste Götiska förbundet en skulpturkonkurranse i nordiske emner.

Forbundet utga et tidsskrift, Iduna, hvor det ble trykket en god del poesi, og luftet synspunkter, særlig i henhold til studiet av gammel norrøn litteratur og historie. Medlemmene skrev omfattende om æsene og andre deler av norrøn mytologi. Forfatterskapet til Olof Rudbeck d.e. som ble trukket fram fra glemselen igjen, særlig hans bok Atlantica (Atland eller Manheim, 1677), og benyttet for å skape et livlig billedspråk. Rudbecks Atlantica var derimot preget av både oppfinnsomme forfalskninger og rent sludder i hans jakt på å konstruere en storslått fortid for Sverige hvor han hevdet at Sverige var alle store sivilisasjoners opprinnelse, at Sverige var gudenes bolig, at latin og hebraisk hadde utviklet seg fra svensk og at Jesus Kristus hadde besøkte tempelet i Uppsala. I forbundets poesi, særlig i de rike illustrasjoner ble norrøne billedelementer blandet med andre elementer som den keltiske, greske og romerske for å konstruere forbundets egen moderne mytologi av Nordens storslått fortid.

Blant de mest berømte medlemmene var Esaias Tegnér (1782–1846) og Erik Gustaf Geijer (1783–1847), som begge var redaktører av Iduna. En del av deres mest kjente dikt ble skrevet under innflytelsen av ideene og nasjonalfølelsen til Götiska Förbundet, særlig Frithiofs saga av Tegnér, foruten andre mindre dikt kalt «Vikingen», «Odalbonden» og «Skidbladner». Det sistnevnte ble trykket i Iduna. Andre velkjente medlemmer var Arvid Afzelius (1785–1871), en redaktør av grunnleggende antologi av svenske folkesanger, Svenska visor från forntiden, den lyriske poeten Karl August Nicander (1799–1839), Wilhelm Gumælius (1789–1877), forfatteren av den historiske romanen, Tord Bonde, og Pehr Henrik Ling (1776–1839), gymnastikkpedagog og dikter.

Forbundets medlemmer skrev omfattende om vikingene, som regel på måte som beskrev dem som et tappert og edelt folkeslag som hadde lite til felles med de folk som faktisk levde i vikingtiden. Selv hadde medlemmene sammenkomster hvor de bar hjelmer med horn på, noe som det ikke finnes bevis for at det var tilfellet med de faktiske vikinger.

I 1844 ble forbundets bibliotek og dets arkiv overført til biblioteket til Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i forbindelse med at Götiska Förbundet ble nedlagt^[5]

Mytologien og billedspråket til denne bevegelsen ble svært populært i Tyskland hvor tilsvarende samfunn var del av Völkisch-bevegelsen som igjen ble tatt opp i det nasjonalsosialistiske Tysklands ideologi og har forblitt populært i blant nazister den dag i dag. Ideologisk er det dog ingen opplagt forbindelse, bortsett fra en delt interesse i sentimentale patriotiske interesser i nasjonal folkeminne, historie og et ønske om tilbake til fortiden, og motstand mot det urbane, noe som gjentakende temaer i nasjonal romantikk.

Referanser

1. Svensk «de gamle göters frihetsanda, mannamod och redliga sinne».
2. Nordisk Familjebok, 1800-talsupplagan – artikkel
3. Hägg, Göran: Svenskhetens historia, Wahlström & Widstrand, 2003.
4. Kuhn, se Eksterne lenker
5. Vitterhetsakademiens bibliotek: Specialsamlingar Arkivert 7. juni 2011 hos Wayback Machine.

Litteratur

• Stenroth, Ingmar (1972-81): Göthiska förbundet, 1-2, Göteborg.
• Tidskriften Populär Historia 2006, nr 5
• Molin, Torkel (2003): Den rätta tidens mått: Göthiska förbundet, fornforskningen och det antikvariska landskapet Umeå.

Eksterne lenker

• Kuhn, Hans: «Greek gods in Northern costumes: visual representations of Norse mythology in 19th-century Scandinavia» (PDF), arts.usyd.edu.au
• «Swedish literature» i: Encyclopaedia Britannica 1911: