Frikjøring er definert[av hvem?] som en egen gren på siden av vanlig alpint.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Den opprinnelige frikjøringen fra eldre tider tid dateres tilbake til Sondre Norheims bruk og skilek med telemarksvingen i begynnelsen av det 1800-århundre.[klargjør][trenger referanse] I moderne tid fikk frikjøring sin renessanse rundt slutten av 1970-tallet. Det var særlige spektakulære nedkjøringer i urørte fjellsider i Frankrike og USA, dokumentert i skifilmer som dannet bølgen for den utviklingen vi ser i dag. I dag utøves frikjøring av skikjørere med både fast og løs hæl og snowboardere.
Det grunnleggende innen denne delen av skikjøring er at den enkelte utøver bruker fjellet og de naturlige utfordringer som ligger i terrenget. Den enkeltes kreativitet og mot blir satt på prøve. Det ligger ingen begrensninger eller krav fra utenforstående som man pålegges å følge. Det sentrale er nærheten og respekten for naturen. Enhver utøver er ansvarlig for å ikke sette seg selv eller andre i fare. Dette er en diskusjon som er blitt mer relevant over de siste årene siden mennesker i den vestlige verden har en tendens til å tøye grenser. Herunder ligger kilden til friheten som frikjørere søker, balansen mellom det mulige og umulige. Inntrykkene blir forsterket ved at arenaen er fjellet og feil kan få fatale konsekvenser, død.
Et paradoks er at også denne delen av skikjøringen har funnet sin konkurranseform. Her blir utøveren bedømt etter linjevalg, flyt, kontroll, aggressivitet og teknikk. Det arrangeres hvert år noen få konkurranser spredt utover Norge, den eldste er nordisk mesterskap som arrangeres på Riksgränsen (siden tidlig 90- tallet). Den mest populære er nok Røldal Freeride Challenge, som ble arrangert første gang i 2001 av frikjøringsentusiaster. Antall aktive utøvere i Norge er vanskelig å fastslå, men det er en fast kjerne på om lag 100 personer av begge kjønn, overvekt av menn, som pleier å delta i konkurranser.
I konkurranser stilles det krav til et minimum av beskyttelsesutstyr i tillegg til støvler, ski og staver. Det er påbudt å kjøre med hjelm, skredsøker og ryggbeskytter (rykksekk eller ryggplate). I enkelte konkurranser pålegger arrangøren den enkelte kjører å kjøre med skredspade. Dette for å kunne hjelpe til dersom et skred skulle bli utløst. Skiene som benyttes er spesielle, målene ligger på for en ski på 194 cm, (Foran130- Midten110 -Bak115mm). Dette for at man skal ha mer kontroll i høy fart, mye løssnø og ved høye dropp (hopp utfor klipper fra 5-25m).
Det er en viss fare forbundet med frikjøring, men erfaring og god kunnskap om terrenget man kjører i vil kunne eliminere noe av dette.
Autoritetsdata
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
