Fredrik III av Det tysk-romerske rike

Fredrik III (født 21. september 1415 i Innsbruck, død 19. august 1493 i Linz) var keiser av Det tysk-romerske rike.

Fredrik III av Det tysk-romerske rike
Født		21. sep. 1415 Innsbruck (Gefürstete Grafschaft Tirol)[1]
Død		19. aug. 1493 (77 år) Linz[1]
Beskjeftigelse		Hersker
Embete		Tysk-romersk keiser (1452–1493) Romernes konge (1440–1493) Italias konge (1452–1493) Duke of Carinthia (1424–1493) erkehertug (Erkehertugdømmet Østerrike, 1457–1493) Rulers of Styria (1424–1493)
Ektefelle		Eleonora av Portugal (1452–)[2][3]
Far		Ernst
Mor		Cimburgis av Masovia
Søsken		Albrecht VI av Østerrike Margaretha av Østerrike Katharina av Østerrike
Barn		Maximilian I av Det tysk-romerske rike[2] Kunigunde av Østerrike Christof von Habsburg[4] Helene von Habsburg[4] Johann von Habsburg[4]
Nasjonalitet		Det tysk-romerske rike
Gravlagt		Stefansdomen Grabmal Kaiser Friedrichs III.
Medlem av		Rosenkransbrorskapet
Utmerkelser		Ridder av Det gyldne skinns orden Gylne rose Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Hosebåndsordenen
Våpenskjold
Fredrik III av Det tysk-romerske rike på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Fredrik ble født i Innsbruck som sønn av Ernst av Østerrike og Cymburgis av Masovia.

Han var fra 1424 var han hertug av Innerösterreich, Steiermark og Krain, fra 1457 også i Niederösterreich og fra 1463 dessuten i Oberösterreich.

Konge, keiser

I 1440 ble han valgt til konge av romerne (tysk konge) (noen ganger regnet som Fredrik IV). I 1452 ble han kronet til tysk-romersk keiser av pave Nikolas V. Det var den siste keiserkroningen som fant sted i Roma, og den nest siste som ble foretatt av en pave.

Fredrik giftet seg 1. august 1441 (ved stedfortreder) med Eleonora av Portugal.^[5], datter af den portugisiske konge Edvard I og hans hustru Eleonore av Aragon.

Han var en stillsom og filosofisk natur og anses å ha vært vel svak for den krevende keiserverdigheten.^[6]

Fredrik viste liten interesse for Det tysk-romerske rike og konsentrerte seg om sine habsburgske arveland, som ble utvidet da han arvet han sin slektning Ladislaus Postumus i 1457 og sin bror Albrecht VI i 1463. Han mislyktes imidlertid i sitt forsøk på å etterfølge Ladislaus også som konge i Ungarn og Böhmen.

Han lyktes med å få sin sønn, Maximilian, gift med Maria av Burgund, arving til de burgundiske arvelandene. Karl den dristige hadde i den sammenheng tilskanset seg fordeler på rikets bekostning mot at hans datter Maria i 1477 ble trolovet med. I 1485 erobrete Mattias I Corvinus Wien og større delen av Østerrike. Året derpå ble Maximilian opphøyet til Fredriks medregent og gjenerobret i 1490 habsburgernes arveland fra ungarerne.

Fredrik III døde i 1493.^[6]

Referanser

1. Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002153686, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
3. The Peerage person ID p11357.htm#i113570, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
4. The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Biographie, Deutsche. «Friedrich III. - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 2. februar 2019.
6. Svensk uppslagsbok, Malmö 1932

Litteratur

Leksikonbedrag

• (de) Wilhelm Baum: «Friedrich III. von Habsburg» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 24, Nordhausen 2005, ISBN 3-88309-247-9, sp. 635–648.

Annet

• Hartmut Boockmann, Heinrich Dormeier: Konzilien, Kirchen- und Reichsreform 1410–1495 (= Gebhardt. Handbuch der deutschen Geschichte. Bd. 8). Klett-Cotta, Stuttgart 2005, ISBN 3-608-60008-6.
• Paul-Joachim Heinig: Kaiser Friedrich III. (1440–1493). Hof, Regierung, Politik (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 17). 3 Bände, Böhlau, Köln 1997, ISBN 3-412-15595-0 (Zugleich: Gießen, Universität, Habilitations-Schrift, 1993).
• Paul-Joachim Heinig: Kaiser Friedrich III. (1440–1493) in seiner Zeit. Studien zum 500. Todestag am 19. August 1493/1993 (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 12) Böhlau, Köln u. a. 1993, ISBN 3-412-03793-1. (Rezension)
• Franz Fuchs, Paul-Joachim Heinig, Martin Wagendorfer (Hrsg.): König und Kanzlist, Kaiser und Papst. Friedrich III. und Enea Silvio Piccolomini in Wiener Neustadt (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 32). Böhlau, Wien u. a. 2013, ISBN 3-412-20962-7 (online)
• Paul-Joachim Heinig: Friedrich III. In: Bernd Schneidmüller, Stefan Weinfurter (Hrsg.): Die deutschen Herrscher des Mittelalters. Historische Porträts von Heinrich I. bis Maximilian I. C. H. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50958-4, S. 495–517.
• Paul-Joachim Heinig: Art.: Friedrich III. (1440–93). In: Werner Paravicini (Hrsg.): Höfe und Residenzen im spätmittelalterlichen Reich. Ein dynastisch-topographisches Handbuch, Bd. 1: Dynastien und Höfe (= Residenzforschung. Bd. 15). Thorbecke, Ostfildern 2003, S. 341–351, ISBN 3-7995-4515-8.
• Heinrich Koller: Kaiser Friedrich III. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2005, ISBN 3-534-13881-3. (Rezension)
• Karl-Friedrich Krieger: Die Habsburger im Mittelalter. Von Rudolf I. bis Friedrich III. 2., aktualisierte Auflage. Kohlhammer, Stuttgart 2004, ISBN 3-17-018228-5.
• Konstantin Moritz A. Langmaier: Erzherzog Albrecht VI. von Österreich (1418–1463). Ein Fürst im Spannungsfeld von Dynastie, Regionen und Reich (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 38). Böhlau, Köln u. a. 2015, ISBN 978-3-412-50139-6 (online).
• Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. An der Wende vom Mittelalter zur Neuzeit. Österreichische Geschichte 1400–1522. Ueberreuter, Wien 1996, ISBN 3-8000-3527-8.
• Susanne Wolf: Die Doppelregierung Kaiser Friedrichs III. und König Maximilians (1486–1493) (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 25). Böhlau, Köln u. a. 2005, ISBN 3-412-22405-7 (online).

Forgjenger  Albrecht II	Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser 1440–1493	Etterfølger Maximilian I