Frederic George Kenyon (1863–1952) var en britisk papyrolog.
| Frederic George Kenyon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. jan. 1863[1][2][3][4] London[1][5] | ||
| Død | 23. aug. 1952[1][2][3][4] (89 år) Oxted[1] | ||
| Beskjeftigelse | Paleograf, historiker, klassisk filolog, papyrolog, bibliotekar, klassisk filolog, bibelforsker, oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Magdalen College Winchester College | ||
| Ektefelle | Amy Hunt (1891–ukjent)[6] | ||
| Far | John Robert Kenyon[7] | ||
| Mor | Mary Eliza Hawkins[7] | ||
| Barn | Kathleen Kenyon[1][8][9] Nora Gwendolen Margaret Kenyon[7] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[10] | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Society for Classical Studies (1925–)
British Academy[10] Académie des inscriptions et belles-lettres (1920–1952) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[11] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Roxburghe Club (1913–1952)[12] Bibliographical Society (1910–) | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Storkorsridder av Order of the British Empire
Kommandørridder av Order of the Bath Fellow of the Society of Antiquaries Fellow of the British Academy Burkitt Medal (1934) Knight Bachelor Æresdoktor ved Sorbonne (1927)[13] | ||
| Arbeidssted | Magdalen College British Museum[1][10] British Academy[1] | ||
| Fagfelt | Paleografi, papyrologi, filologi, historie | ||
Kenyon var direktør for British museum 1909-30 og en av samtidens fremste kjennere av greske papyrer.[trenger referanse] Han utga blant annet skriftene Om atenernes statsforfatning (1891 og 1903) som var forfattet av Aristoteles og funnet på papyrus i 1891, Classical texts form papyrus in the British museum (1891), Catalogue of Greek papyri in the British museum (3 bind, 1893-1907) og i tillegg håndbøkene Palæography of Greek papyri (1899) og Handbook to the textual criticism of the N.T. (flere opplag). Kenyons øvrige skrifter omfatter Books and readers in ancient Greece and Rome (1932) og en utgave av Robert Brownings Collected works (10 bind, 1912).
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
