tysk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Franz Gürtner (født 26. august 1881 i Regensburg i Bayern i Tyskland, død 29. januar 1941 i Berlin) var justisminister i Tyskland fra 1932 til 1941. Han protesterte mot deler av raselovene samt regimets harde behandling av krigsfanger og konsentrasjonsleirfanger, men ble ikke hørt.
Franz Gürtner | |||
---|---|---|---|
Født | 26. aug. 1881[1][2][3] Regensburg | ||
Død | 29. jan. 1941[2][3] (59 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
Parti | Deutschnationale Volkspartei Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Bayerische Mittelpartei | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Utmerkelser | NSDAPs partimerke i gull Den militære fortjenstorden Gallipoli-stjernen | ||
Han meldte seg inn i NSDAP i 1937.
Franz Gürtner var sønn av Franz Gürtner (som var lokomotivingeniør) og hans hustru Marie Gürtner, født Weinzierl.[4] Han fullførte gymnasiet i Regensburg og studerte deretter jus i München. Etter åtte semestre og eksamen i 1904 ble hans forberedelse for statsfunksjonærtjenesten avbrutt av militærtjeneste i Königlich Bayerisches 11. Infanterie-Regiment «von der Tann». Han kunne så ta sin annen statseksamen i 1908.
Gürtner var ombudsmann i et bryggerikonsern frem til 1909. Han ble etterpå ansatt ved det bayerske justisministeriet.
Han fikk det tyske jernkorset, etterhvert i begge klasser (I, II) for krigsinnsatsen sin som offiser på vestfronten under første verdenskrig.[trenger referanse] Han var også med i tyrkernes Palestina-korps under siste halvdel av krigen.
I 1920 giftet han seg med Luise Stoffel, datter av en Oberstleutnant, og de fikk tre sønner.[5] Selv om han var katolikk, ble sønnene oppdratt til protestanter, som var morens tro.
I 1922 ble han Bayerns justisminister.[6] Som tysknasjonalist ønsket han en mild dom for Adolf Hitler i forbindelse med hans rettegang etter Ølkjellerkuppet.[trenger referanse]
Han ble utnevnt til Reichsjustizminister, altså for hele Tyskland, av rikskansler Franz von Papen i 1932, ble sittende i embetet under etterfølgeren Kurt von Schleicher og fortsatte under Hitler fram til sin død i 1941.[7]
Gürtner protesterte iherdig mot forholdene i konsentrsjonsleirene. men bidro ved å inngå i Hitlers regjering til åt gi regimet et legitimt uttrykk, blant annet etter utrenskningene sommeren 1934, som han selv overlevde. Han betegnet mordene som «statsnødvern» (Staatsnotwehr).[8]
Gürtner var opprinnelig en ikke-nazistisk konservativ politiker, men ble senere, i 1937, medlem av det tyske nazistpartiet NSDAP.[9]
I 1933 kom han i konflikt med en av sine underordnede, Roland Freisler, vedrørende den såkalte Rassenschande («raseskam»), knyttet til seksuelle relasjoner mellom «ariere» og «ikke-ariere», som Freisler ville ha kriminalisert umiddelbart.[10] Gürtner påpekte under et møte mange av de praktiske vanskeligheter med Freislers forslag.[11] Men etter to år ble slike forhold kriminalisert i Nürnberglovene.
Franz Gürtner var ansvarlig for samordningen av rettsvitenskap i det nazistiske Tyskland.
Gürtner mislikte Gestapos og SAs brutale behandling av krigsfanger og innsatte i konsentrasjonleirene,[trenger referanse] men protesterte forgjeves til Hitler. Han ble værende i stillingen i håp om å endre maktapparatet fra innsiden, men han ble i stedet en av dem som sørget for den offisielle godkjenning av og det rettslige grunnlag for en rekke kriminelle handlinger under Hitlers administrasjon.[trenger referanse] Han undertegnet blant annet de antisemittiske Nürnberglovene i 1935 som la grunnlaget for «den endelige løsning på det jødiske problem».
Gürtner døde i 1941.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.