forhåndsavtalte ord som benyttes for å angi enkeltbokstaver muntlig From Wikipedia, the free encyclopedia
Bokstaveringsalfabet, av og til misvisende omtalt som fonetisk alfabet, finnes i mange språkutgaver. Det har historisk eksistert mange ulike nasjonale bokstaveringsalfabeter, gjerne med utspring i å forhindre misforståelser over telefon og radiosamband: Støy og dårlig lydkvalitet kan gjøre det vanskelig å stave én og én bokstav på en tydelig måte. Noen bokstaveringsalfabeter er så innarbeidet at de også brukes til daglig, for eksempel på bingo.
Etter flere års arbeide med å utarbeide et internasjonalt bokstaveringsalfabet som fungerte for mennesker med ulike morsmål, standardiserte i 1956 den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) et internasjonalt alfabet i den form det fremstår i dag. Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) fulgte opp med et praktisk talt likt alfabet i 1959, og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fulgte opp i 1965. Alfabetet fikk deretter militær anvendelse, og refereres ofte til som «NATOs fonetiske alfabet». Ordet fonetisk ble tatt i bruk for å skille det fra systemer basert på flagg eller morse, men systemet har ingenting med fonetikk å gjøre. De enkelte små forskjeller som finnes mellom anbefalingene, fremgår av tabellen under.
| Bokstav | Ord | Uttale[1] |
|---|---|---|
| A | Alfa (ICAO, ITU, FAA) Alpha (ANSI) | [ˈalfa] alfa |
| B | Bravo | [ˈbravo] bravå |
| C | Charlie | [ˈtʃali] tsjali, [ˈʃali] sjali |
| D | Delta | [ˈdɛlta] delta |
| E | Echo | [ˈɛko] ekå |
| F | Foxtrot | [ˈfɔkstrɔt] fåkstråt |
| G | Golf | [ˈɡɔlf] gålf |
| H | Hotel | [hoˈtɛl] håtel |
| I | India | [ˈɪndi.a] indi.a |
| J | Juliett (ICAO, ITU, FAA) Juliet (ANSI) | [ˈdʒuliˈɛt] djoliet |
| K | Kilo | [ˈkilo] kilå |
| L | Lima | [ˈlima] lima |
| M | Mike | [ˈmai̯k] maik |
| N | November | [noˈvɛmba] nåvemba |
| O | Oscar | [ˈɔska] åska |
| P | Papa | [paˈpa] papa |
| Q | Quebec | [keˈbɛk] kebek |
| R | Romeo | [ˈromi.o] råmi.å |
| S | Sierra | [siˈɛra] siera |
| T | Tango | [ˈtaŋɡo] tangå |
| U | Uniform | [ˈunifɔm] onifåm, [ˈjunifɔm] jonifåm |
| V | Victor | [ˈvɪkta] vikta |
| W | Whiskey | [ˈwɪski] viski |
| X | X-ray (ICAO) Xray (FAA, NATO) | [ˈɛks.rei̯] eksrei |
| Y | Yankee | [ˈjaŋki] janki |
| Z | Zulu | [ˈzulu] so-lo |
| 0 | Zero (ICAO, FAA) Nadazero (ITU) | [ˈziro] si-rå [ˈnaˈdaˈzeˈro] na-da-se-rå |
| 1 | One (ICAO, FAA) Unaone (ITU) | [ˈwan] van [ˈuˈnaˈwan] o-na-van |
| 2 | Two (ICAO, FAA) Bissotwo (ITU) | [ˈtu] to [ˈbiˈsoˈtu] bi-så-to |
| 3 | Three (ICAO, FAA) Terrathree (ITU) | tri [ˈteˈraˈtri] te-ra-tri |
| 4 | Four (ICAO, FAA) Kartefour (ITU) | [ˈfo.a] få-a [ˈkaˈteˈfo.a] kar-te-få-a |
| 5 | Five (ICAO, FAA) Pantafive (ITU) | [ˈfai̯f] faif [ˈpanˈtaˈfai̯f] pan-ta-faif |
| 6 | Six (ICAO, FAA) Soxisix (ITU) | [ˈsɪks] siks [ˈsɔkˈsiˈsɪks] såk-si-siks |
| 7 | Seven (ICAO, FAA) Setteseven (ITU) | [ˈsɛvən] sev-en [ˈseˈteˈsɛvən] se-te-sev-en |
| 8 | Eight (ICAO, FAA) Oktoeight (ITU) | [ˈei̯t] eit [ˈɔkˈtoˈei̯t] åk-tå-eit |
| 9 | Nine (ICAO, FAA) Novenine (ITU) | [ˈnai̯na] nai-na [ˈnoˈveˈnai̯na] nå-ve-nai-na |
Før standardiseringen av det internasjonale alfabetet, ble det brukt egne nasjonale alfabeter unike for hvert land. Disse ble gjerne bygget opp rundt mye brukte personnavn. Televerket publiserte det norske alfabetet i telefonkatalogen for bruk for bokstavering av vanskelige ord i telefonen.[2] Som eksempel på bruk benyttet de den tsjekkiske byen Brno.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
