Fluorescens

Fluorescens er emisjon av lys av et stoff som har absorbert synlig lys eller annen elektromagnetisk stråling. Det er en form for luminescens. I de fleste tilfeller har det utstrålte lyset en lengre bølgelengde - og derfor lavere energi - enn den absorberte strålingen. Det mest slående eksempel på fluorescens oppstår når absorbert stråling er i den ultrafiolette delen av spekteret, og dermed usynlig for det menneskelige øye, mens det utstrålte lyset er i det synlige området, noe som gir det fluorescerende stoffet en distinkt farge som kan bli sett bare når de utsettes for UV-lys. Fluorescerende materialer slutter å utstråle lys nesten umiddelbart når innkommende stråling stoppes, i motsetning til fosforescerende materialer, som fortsetter å sende ut lys en god stund etterpå.

Fluorescerende mineraler avgir synlig lys når det utsettes for ultrafiolett lys.

Biofluorescent marine organismer

Fysiske prinsipper

Fotokjemi

Fluorescens oppstår når et elektron i en eksitert orbital i et molekyl eller atom, går til ett lavere nivå. Det lavereliggende nivået er lavere i energi og dermed vil dette føre til ett utslipp av et foton.^[1]

• Eksitasjon: ${\displaystyle S_{0}+h\nu _{eks}\to S_{1}}$
• Fluorescens (emisjon): ${\displaystyle S_{1}\to S_{0}+h\nu _{em}+{\text{varme}}}$

Her er en fellesbetegnelse for fotonenergi med h = Plancks konstant og ν = frekvensen til lyset. Den spesifikke frekvenser av eksitert og emittert lys er avhengig av det aktuelle systemet.

S₀ kalles grunntilstanden til det fluorescerende molekylet, og S₁ er den første (elektronisk) eksitert singlet tilstanden.

Referanser

1. Lakowicz, Joseph R. (1999). Principles of Fluorescence Spectroscopy. Kluwer Academic / Plenum Publishers. s. 1. ISBN 978-0-387-31278-1.