Flamsteedbetegnelse

En Flamsteedbetegnelse er en betegnelse for stjerner som minner mye om Bayerbetegnelse, bortsett fra at den benytter siffer i stedet for greske bokstaver. Hver stjerne tildeles et nummer og den genitive formen av det latinske navnet på stjernebildet den tilhører. Flamsteedbetegnelse inneholdt 2 554 stjerner.

Tallen var opprinnelig sortert i rekkefølge etter økende rektascensjon innen hvert stjernebilde, men på grunn av effekten av presesjoner disse nå noe ute over rekkefølge på enkelte steder. Denne metoden med å tildele navn til stjerner oppstod først i en prelininær versjon av John Flamsteeds Historia coelesis Britannica som ble publisert av Edmond Halley og Isaac Newton i 1712 uten Flamsteeds tillatelse. Den endelige versjonen av Flamsteeds katalog ble publisert i 1725, etter hans død, og uten noen nummerbetegnelser.

Flamsteedbetegnelsen vant popularitet gjennom hele 1700-tallet og brukes fremdeles dersom ingen Bayerbetegnelser finnes. Men der en Bayerbetegnelse er fastslått, brukes denne nærmest eksklusivt. Eksempel på velkjente stjerner som vanligvis refereres til med deres Flamsteedbetegnelse er 51 Pegasi og 61 Cygni.

Det finnes eksempler på stjerner som bærer Flamsteedbetegnelser for stjernebilder som de ikke ligger i, akkurat som tilfellet for Bayerbetegnelser, på grunn av at de ble gjort før de moderne grensene for stjernebildene ble tegnet opp. Det bør også merkes at Flamsteeds katalog bare behandlet stjerner synlige fra Storbritannia og at stjerner på den sydlige delen av himmelen derfor sjelden har en Flamsteedbetegnelse. To unntak fra dette er den globale stjernehopen 47 Tucanae og den nærliggende stjernen 82 Eridani, som fikk sine navn i en katalog over den sydlige halvkule, Uranometria argentina, av Benjamin Gold.

Enkelte poster i Flamsteedkatalogen er feilaktige. For eksempel observerte Flamsteed planeten Uranus i 1690, men la ikke merke til at det var en planet og noterte den i sin katalog som «34 Tauri».

Portal: Astronomi

Autoritetsdata