From Wikipedia, the free encyclopedia
Finnur Magnússon, også kjent som Finn Magnusen, (født 27. august 1781 på Skálholt, Island, død 24. desember 1847 i København), var en islandsk filolog og arkeolog som virket i Danmark. Han var medlem av Den kongelige Commission for Oldsagers Opbevaring. Han ble professor i 1815 ved Københavns Universitet der han foreleste i norrøn litteratur og mytologi.
| Finnur Magnússon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. aug. 1781[1][2][3][4] Skálholt[2][5] | ||
| Død | 24. des. 1847[1][2][3][4] (66 år) København[6][2][5] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, arkivar, skribent, filolog, historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Det russiske vitenskapsakademi
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien American Antiquarian Society Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[7] Accademia delle Scienze di Torino (1837–)[5] Towarzystwo Naukowe Krakowskie[2] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen | ||
I likhet med Rasmus Kristian Rask var han utdannet jurist og sammen stiftet de Det Islandske Litterære Selskab. Han ga ut flere bokverk om mytologi, arkeologi og runetolkning. Hans hovedverk er Eddalæren og dens Oprindelse og Grønlands historiske mindesmærker (3 bd., 1838-1845).
Finnur Magnússon er kjent for sin tolkning og behandling av «Runamo indskriften». I 1833 reiste han sammen med geologen Johan Georg Forchammer og filologen Christian Molbech til Runamo, en klippe som ligger vest for Rönneby i Blekinge i Sverige. Ordet «Runamo» betyr «bakken med runer på». Den ble for første gang beskrevet i Saxo Grammaticus' Gesta Danorum omkring år 1200. Året etter fikk han den idé å lese runeinnskriften baklengs og skrev senere en avhandling på 750 sider om fenomenet.[8]
Publiseringen fikk den svenske vitenskapsmannen Jöns Jakob Berzelius til å gjøre sin egen undersøkelse i 1836, og han konkluderte at inskripsjonen var intet annet enn naturlige sprekker i fjellet. I 1844 bekreftet den unge historiker Jens Jacob Asmussen Worsaae at Finn Magnusens tydning ikke var riktig eller mulig. Det hele var kun naturlige revner i klippen. Innskriften var et geologisk fenomen og ikke «runer» i det hele tatt.[9]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
