Finneset
From Wikipedia, the free encyclopedia
Finneset er en strandflate under Grønfjordfjellet (547 m), som stikker litt ut i Grønfjorden med bukta Finneshamna nord for odden, og Ankerhamna sør for odden. Stedet ligger like sør for Barentsburg på Spitsbergen. Her finnes restene av en rekke kulturminner og historiske minnesmerker etter den første større norske virksomheten på Svalbard. Nordmenn drev både gruveskjerp, hvalfangst og telegrafvirksomhet her allerede før første verdenskrig, og historiearven gjør Finneset til et viktig kulturminne på øygruppen.
Finneset
Finneset på kartet over Svalbard
På Finneset finnes en nedlagt norsk hvalfangsstasjon som ble bygd opp av Hvalfangstselskapet Spitsbergen fra Tønsberg (Astrup-familien), i 1905. Denne hvalstasjonen ble solgt videre til Hvalfangstselskapet Nimrod fra Sandefjord, som også hadde en stasjon ute i Russekeila lengre vest. «Nimrod» brukte bare fangststasjonen fra 1908 til 1912, og etter dette ble den stående og forfalle.[1]
I juli 1911 ble både telegrafstasjon og meteorologisk stasjon opprettet på Finneset som de første på Svalbard. Stasjonene var drevet av henholdsvis Telegrafvesenet og Meteorologisk institutt. Den viktigste etableringen i mellomkrigstiden ble utvilsomt Spitsbergen radio på Finneset sommeren 1911, som etablerte en statlig, norsk etat i denne isfrie fjorden, med radiomaster som utnyttet «sikten» gjennom Grønfjorddalen i sør med kommunikasjon ned til den landfaste stasjonen ved Hammerfest. Gjennom stasjonen vokste et norsk samfunn opp på Finneset.
Telegrafstasjonen ble opprettet etter at de amerikanske eierne av gruvene i Longyearbyen (Logyear City) året i forveien hadde tatt initiativ til en egen, amerikansk telegrafstasjon på øygruppen. Telegrafstasjonen var i drift til 1929, og inventaret ble fjernet i 1933 da det ble anlagt telegraf i Longyearbyen.[2] Allerede før andre verdenskrig var bare grunnmuren og en nedfalt telegrafmast igjen av telegrafanlegget.
Da Norge fikk overhøyhet over øygruppen og den første Sysselmannen på Svalbard ble utsendt for å håndheve norsk forvaltning i 1920, ble Sysselmannen inkvartert her i «Statens hus» på telegrafstasjonen de første fem årene. Herfra ble også en del post ekspedert fra det norske brekontor i telegrafbygningen. I 1930 ble den meteorologiske stasjonen flyttet til Longyearbyen mens telegrafen samme år ble flyttet motsatt vei, ut til Isfjord Radio i havgapet 20 km lengre vest.
Finneset ble navngitt av hvalfangeren Lars Iversen fra Tjøme som okkuperte (tok utmål på) området for A/S Hvalfangstselskapet Spitsbergen. Navnet kommer av at stedet var en fint sted for ilandstigning.
Regnet fra spissen ytterst på neset, via strandflaten og videre innover fjellskråningen innenfor og ned mot Larvika, er kulturminnene regnet fra vest mot øst og med klokken:
- Hvalfangststasjon fra tidlig 1900-tallet, i bruk 1905-1912
- Telegrafstasjonen fra 1911, i bruk i årene 1911-1930.
- Fastpunkt Finneset, fundamentene til de tidligere telegrafmastene.
- Masteanlegg for telegrafstasjonen.
- Veganlegg ved bekkefaret, tidlig 1900-tallet.
- Tuft av Longyears brakke, tidlig 1900-tallet.
- Gruveanlegg sørøst for Barentsburg, tidlig 1900-tall.
- Gruveanlegg med veg, tidlig 1900-tall.
- Anneksjonsskilt
- Kontraktsgruva inn i Grønfjordfjellet fra vest, ved enden av veien. Viftehus lavereliggende (nord), andre anlegg høyereliggende (sør).
- Kontraktsgruvas inngang over Larvika mot Grøndalen.
Kulturminnene er alle fra første kvartal av 1900-tallet.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
