Fianna Fáil
irsk og nordirsk politisk parti From Wikipedia, the free encyclopedia
Fianna Fáil (IPA: [ˌfʲiənə ˈfɔːlʲ], irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Irland, og fra 2007 også Nord-Irland.[4] Det ble grunnlagt 16. mai 1926, med Eamon de Valera som leder.[5] Partiet ligger til venstre for sentrum i det politiske landskap, og regnes som pro europeisk.[6][7]
Fianna Fáil | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Irland | ||
| Leder(e) | Micheál Martin | ||
| Grunnlegger(e) | Éamon de Valera | ||
| Grunnlagt | 16. mai 1926[1][2] | ||
| Hovedkvarter | Dublin | ||
| Antall medlemmer | 21 600[3] (2015) | ||
| Ideologi | Kristendemokrati proeuropeisk Irsk republikanisme | ||
| Politisk posisjon | Sentrum sentrum-høyre | ||
| Nettsted | www.fiannafail.ie | ||
Partiets representanter i Europaparlamentet er tilknyttet Renew Europe.
Historie
Partiets representanter som etter stiftelsen ble innvalgt til parlamentet Dáil Éireann, tiltrådte ikke sine plasser før i 1927. I 1932 dannet partiet sin første regjering.[7] Fra 1932 til 2011 var partiet størst i Dáil Éireann, og det har hatt regjeringsmakt syv ganger: 1932, 1948, 1951–1954, 1957–1973, 1977–1981, 1982, 1987–1994 og 1997–2011. Blant europeiske partier er det bare Socialdemokraterna i Sverige som har sittet i regjering lenger.[trenger referanse]
Europeisk tilknytting
I Europaparlamentet var partiet medlem av den nasjonalistiske grupperingen Union for nasjonenes Europa (UNE). Fra 2009 var Fianna Fáil Alliansen av liberale og demokrater for Europa (ALDE) i Europaparlamentet. Etter valget i 2014 meldte Fianna Fáils eneste gjenværende representant, Brian Crowley, at han søkte opptak i Alliansen av europeiske konservative og reformister. Dette medførte at Crowley ble ekskludert fra Fianna Fáil.[8] Partiets medlemmer av Europaparlamentet er etter europaparlamentsvalget i 2019 tilknyttet den politiske gruppen Renew Europe.[9]
Resultater ved parlamentsvalget
Partiets resultater ved valgene til parlamentets underhus, Dáil Éireann.
| År | Valg | Stemmeandel | Mandater[10][11][12] |
|---|---|---|---|
| 1973 |  Dáil Éireann 1973 |
46,2 % | 69 / 144
|
| 1977 | Dáil Éireann 1977 |
50,6 % | 84 / 148
|
| 1981 | Dáil Éireann 1981 |
45,3 % | 78 / 166
|
| Feb. 1982 | Dáil Éireann feb. 1982 |
47,3 % | 81 / 166
|
| Nov. 1982 | Dáil Éireann nov. 1982 |
45,2 % | 75 / 166
|
| 1987 | Dáil Éireann 1987 |
44,1 % | 81 / 166
|
| 1989 | Dáil Éireann 1989 |
44,1 % | 77 / 166
|
| 1992 | Dáil Éireann 1992 |
39,1 % | 68 / 166
|
| 1997 | Dáil Éireann 1997 |
39,3 % | 77 / 166
|
| 2002 | Dáil Éireann 2002 |
41,5 % | 81 / 166
|
| 2007 | Dáil Éireann 2007 |
41,6 % | 77 / 166
|
| 2011 | Dáil Éireann 2011 |
17,5 % | 20 / 166
|
| 2016 | Dáil Éireann 2016 |
24,3 % | 44 / 158
|
| 2020 | Dáil Éireann 2020 |
22,2 | 38 / 160
|
Partiledere
- Eamon de Valera (1926–1959)
- Seán Lemass (1959–1966)
- Jack Lynch (1966–1979)
- Charles Haughey (1979–1992)
- Albert Reynolds (1992–1994)
- Bertie Ahern (1994–6. Mai 2008)
- Brian Cowen (7. mai 2008 til 22. januar 2011)
- Micheál Martin (fra 26. januar 2011)
Litteratur
- Joe Ambrose (2006) Dan Breen and the IRA, Douglas Village, Cork : Mercier Press, 223 p., ISBN 1-85635-506-3
- Bruce Arnold (2001) Jack Lynch: Hero in Crisis, Dublin : Merlin, 250p. ISBN 1-903582-06-7
- Tim Pat Coogan (1993) De Valera : long fellow, long shadow, London : Hutchinson, 772 p., ISBN 0-09-175030-X
- Joe Joyce and Peter Murtagh (1983) The Boss: Charles J. Haughey in government, Swords, Dublin : Poolbeg Press, 400 p., ISBN 0-905169-69-7
- F.S.L. Lyons (1985) Ireland Since the Famine, 2nd rev. ed., London : FontanaPress, 800 p., ISBN 0-00-686005-2
- Dorothy McCardle (1968) The Irish Republic. A documented chronicle of the Anglo-Irish conflict and the partitioning of Ireland, with a detailed account of the period 1916–1923, etc., 989 p., ISBN 0-552-07862-X
- T. Ryle Dwyer (2001) Nice fellow : a biography of Jack Lynch, Cork : Mercier Press, 416 p., ISBN 1-85635-368-0
- T. Ryle Dwyer (1999) Short fellow : a biography of Charles J. Haughey, Dublin : Marino, 477 p., ISBN 1-86023-100-4
- T. Ryle Dwyer, (1997) Fallen Idol : Haughey's controversial career, Cork : Mercier Press, 191 p., ISBN 1-85635-202-1
- Raymond Smith (1986) Haughey and O'Malley : The quest for power, Dublin : Aherlow, 295 p., ISBN 1-870138-00-7
- Tim Ryan (1994) Albert Reynolds : the Longford leader : the unauthorised biography, Dublin : Blackwater Press, 226 p., ISBN 0-86121-549-4
- Dick Walsh (1986) The Party: Inside Fianna Fáil, Dublin : Gill & Macmillan, 161 p., ISBN 0-7171-1446-5
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.