FNs politikk vedrørende seksuell vold, seksuelt misbruk og seksuell utnyttelse
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
FNs politikk vedrørende seksuell vold, seksuelt misbruk og seksuell utnyttelse er tosidig og utarbeides av to ulike FN-organer. FNs sikkerhetsråd har hovedsakelig fokusert på kvinner og barns rett til beskyttelse mot seksuell vold i forbindelse med krigshandlinger. Denne politikken er utarbeidet under den generelle fanen kvinner, fred og sikkerhet. FNs generalsekretær har hovedsakelig fokusert på å forhindre og forebygge at FNs eget personell utøver seksuell vold, misbruk og utnyttelse mot sivilbefolkningen.
FNs sikkerhetsråd har vedtatt syv resolusjoner som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. Den første av disse, resolusjon 1325 er toneangivende for de følgende resolusjonene og legger grunnlaget for hvordan FNs fredsbevarende operasjoner skal implementere kvinner, fred og sikkerhet i sin praksis.
Hovedfokuset i resolusjon 1325 er å sikre kvinner en likeverdig deltagelse i prosesser som omhandler konfliktresolusjon, fredsbevaring og fredsbygging. Det skal være et kjønnsperspektiv i alle fredsbevarende operasjoner som sikrer at kvinner og menns ulike synspunkter og meninger om konfliktresolusjon og fredsbygging blir implementert. Den pålegger også alle sider i en konflikt å ta alle nødvendige steg for å beskytte kvinner og barn mot kjønnsbasert vold, spesielt voldtekt og andre former for seksuelt misbruk.[1]
Resolusjon 1820 bygger videre på den delen av resolusjon 1325 som omhandler kjønnsbasert vold mot kvinner og barn. Den fokuserer på at kjønnsbasert vold mot kvinner og barn i konflikter kan være en del av de stridende parters krigstaktikk, og fastslår at dette må regnes som krigsforbrytelser. I likhet med resolusjon 1325 krever resolusjon 1820 at alle sider konflikten må beskytte sivilbefolkningen mot seksuell vold.[2]
Resolusjon 1888 følger opp resolusjon 1325 og 1820 med krav om at de fredsbevarende styrkene må beskytte kvinner og barn i konfliktområder mot seksuell vold som følge av krigshandlinger. Den pålegger også FNs generalsekretær å opprette en spesial representant for FNs generalsekretær som skal jobbe spesielt mot dette problemet på de enkelte fredsbevarende operasjonene.[3]
| Resolusjoner | Årstall |
|---|---|
| FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 | 2000 |
| FNs sikkerhetsråds resolusjon 1820 | 2008 |
| FNs sikkerhetsråds resolusjon 1888 | 2009 |
| FNs sikkerhetsråds resolusjon 1889 | 2009 |
| FNs sikkerhetsråds resolusjon 1960 | 2010 |
| FNs sikkerhetsråds resolusjon 2106 | 2013 |
| FNs sikkerhetsråds resolusjon 2122 | 2013 |
FNs generalsekretærs bulletin i 2003 om Special Measures for Protection from Sexual Exploitation and Abuseii[4] la grunnlaget for FNs nulltoleransepolitikk mot seksuelt misbruk og utnyttelse. Selv om seksuelle relasjoner mellom personell i de fredsbevarende styrkene og sivilbefolkningen ikke er eksplisitt forbudt, er det frarådet på det sterkeste fordi det ofte vil finnes et ujevnt maktforhold i disse relasjonene som gjør det vanskelig å avgjøre om relasjonen er frivillig fra begge parter.[5]
FNs generalsekretærs bulletin fra 2003 har lagt grunnlaget for FNs etiske retningslinjer for personell. Det er problematisk at disse retningslinjene i realiteten gjelder bare FNs sivile personell, mens den militære kontingenten av fredsbevarende styrker er underlagt det enkelt land som sender militært personell.[5]
Som følge av denne bulletinen utgir generalsekretæren hvert år en rapport om «special measures for protection from sexual exploitation and sexual abuse» som inneholder informasjon om antall innrapporterte saker i løpet av det foregående året for FNs fredsbevarende operasjoner.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
