amerikansk film fra 1986 From Wikipedia, the free encyclopedia
Mannen som døde to ganger (originaltittel: F/X) er en amerikansk actionthriller fra 1986 med Bryan Brown i hovedrollen. Sentrale biroller spilles av Brian Dennehy, Diane Venora og Jerry Orbach. Regi er ved Robert Mandel. Filmen er også kjent under tittelen Murder by Illusion.
Mannen som døde to ganger | |||
---|---|---|---|
orig. F/X | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Actionthriller | ||
Utgivelsesår | 1986 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 109 min. | ||
Aldersgrense | 16 (1986) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Robert Mandel | ||
Produsent | Dodi Fayed Jack Wiener | ||
Manusforfatter | Gregory Fleeman Robert T. Megginson | ||
Musikk | Bill Conti | ||
Sjeffotograf | Miroslav Ondrícek | ||
Klipp | Terry Rawlings | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Bryan Brown Brian Dennehy Diane Venora Cliff De Young Mason Adams Jerry Orbach | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | $10 millioner | ||
Premiere | 7. februar 1986 (USA) 6. november 1986 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Den ble i 1991 etterfulgt av F/X II - Hvem myrder hvem. Filmene var opphav til den kanadiske TV-serien F/X: The Series, som gikk fra 1996 til 1998.
Mannen som døde to ganger handler om F/X-geniet Rollie Tyler (ekspert på spesialeffekter i film). En dag blir han tilbudt en uvanlig jobb av FBI. Han får i oppdrag å arrangere et falskt drap på en "avhoppet" mafialeder. Oppdraget går som planlagt, men innser etter en stund at han er blitt lurt og at hans liv er i fare.
Mannen som døde to ganger ble forholdsvis godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd 85% på Rotten Tomatoes (juni 2011).[1] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre og en halv av fire stjerner og skrev: «Every year should bring a few good thrillers, to balance out all the failed and shallow attempts. The irony of "F/X," which is a very good thriller indeed, is that it avoids the pitfall of so many thrillers; it doesn't degenerate into a mindless display of special effects».[2]
Den fikk terningkast fem av Dagbladets anmelder.[3] Aftenpostens anmelder gav den forholdsvis god omtale.[4]
Den ble en moderat publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte $20,6 millioner.[5]
Den ble nominert i kategorien beste film ved The Edgar Allan Poe Awards.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.