Embraer E-Jet E2
From Wikipedia, the free encyclopedia
Embraer E-Jet E2 er en familie av tomotors narrow-body kort- og mellomdistanse passasjerfly som er under utvikling ved den brasilianske flyprodusenten Embraer og kommer til å erstatte den foregående Embraer E-Jet-familien. Denne familien av fly ble første gang lansert under Paris Air Show i 2013,[2] og de første leveransene kom våren 2018.
| Embraer E-Jet E2 E175/E190/E195-E2 | |||
|---|---|---|---|
_(28498436022).jpg) Prototypen E190-E2 ved Farnborough Airshow i 2016 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Narrow-body-passasjerfly | ||
| Produsent | Embraer | ||
| Introdusert | 24 April 2018 (Widerøe) | ||
| Status | I tjeneste | ||
| Enhetspris | E175-E2: 46,8 millioner USD (2013)[1] E190-E2: 53,6 millioner USD (2013)[1] E195-E2: 60,4 millioner USD (2013)[1] | ||
| Utviklet fra | Embraer E-Jet | ||
Utvikling
Embraer kunngjorde i november 2011 at selskapet for tiden ville fokusere sin virksomhet rundt å utvikle forbedrede utgaver av E-Jet-familien, heller enn å planlegge et helt nytt fly.[3] De nye variantene ville være bedre posisjonert til å konkurrere med Bombardier CSeries, og ville bli drevet av nye motorer med større vifter som ville gi forbedringer i spesifikk drivstofforbruk. De ville også få et noe høyere landingsstell og muligens en ny vinge laget av aluminium eller karbonfiber. Embraer ga dette nye utviklingsprogrammet navnet E-Jets Second Generation.[4]
Design
GE Aviation, Pratt & Whitney og Rolls-Royce var alle mulige motorleverandører.[5] I januar 2013 kunngjorde Embraer at selskapet hadde valgt Pratt & Whitneys girede PW1000G turbofanmotor som den eneste motortypen til å drive sine nye fly i andre generasjon av E-Jet-familien.[6] Honeywell Primus Epic 2 ble valgt som avionikkpakke,[7] mens Moog Inc. ble utpekt som leverandør av det primære flykontrollsystemet (engelsk Primary Flight Control System).[8]
I forbindelse med offentliggjøringen i februar 2017 om at Widerøe blir lanseringskunde for flytypen[9] uttalte Widerøe: «Flykroppen er lik dagens E-jet, de nye PW-motorene er allerede i bruk på CS100, fly-by-wire-systemet er i bruk på Embraer Legacy og avionikken er også en videreutvikling av dagens Honeywell Primus Epic. Riktignok er vingene nye.»
Varianter
E175-E2
E175-E2 er med sine 80–90 seter den minste varianten i andre generasjon av E-Jet-familien. E175-E2 vil være forlenget med en ekstra seterad sammenlignet med dagens E-175, vil ha plass til opptil 88 passasjerer og er først ventet levert i 2020.
E190-E2
Varianten E190-E2 tilbyr samme setekapasitet som dens nåværende utgave E-190, opptil 106 seter. E190-E2 ble operativ 24. april 2018, da Widerøe foretok verdens første kommersielle flight[10].
E195-E2
.jpg)
E195-E2 er den største varianten i E-Jet E2-familien. Denne varianten har vokst med tre seterader sammenlignet med dagens E-195 og vil ha plass til opptil 132 seter. E-195-E2 skal etter planen være i drift i 2019.
Bestillinger
 | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Embraer lanserte offisielt Embraer E-Jet E2-programmet under den 50. utgaven av flymessen Paris Air Show i 2013. Programmet ble lansert med det ledende, nordamerikanske regionale flyselskapet SkyWest Airlines og lanseringsselskapet ILFC som lanseringskunde. SkyWest Airlines er lanseringskunde for Embraer E175-E2 og har bestilt 100 fly av denne typen, med kjøpsrettigheter for ytterligere 100 fly av samme type. Dette bringer det samlede potensialet for ordren opp i 200 fly. Denne ordren alene har en verdi på 9,4 milliarder amerikanske dollar.[11] ILFC er lanseringskunde for variantene Embraer E190-E2 og E195-E2, og har inngått en intensjonsavtale med Embraer om i alt 100 fly. Den mulige ordren består av 25 faste bestillinger og 25 opsjoner på Embraer E190-E2 samt 25 faste bestillinger og 25 opsjoner på E195-E2. Embraer har også undertegnet intensjonsavtaler med ikke-navngitte kunder i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika om bestilling av totalt 65 E-Jet E2-maskiner. Disse intensjonsavtalene legger opp til bestilling av 15 fly ved faste kontrakter og 50 opsjoner på flytypen.[12]
En måned etter avviklingen av Paris Air Show undertegnet ILFC en endelig kontrakt med Embraer om bestilling av 50 E-Jet E2-fly (25 E190-E2 og 25 E195-E2), med en opsjon på ytterligere 25 E190-E2 og 25 E195-E2, noe som brakte den potensielle ordren opp i 100 fly.[13]
Det indiske flyselskapet Air Costa kunngjorde 13. februar 2014 at det hadde bestilt 50 E-Jet E2-fly på fast ordre, med en opsjon på ytterligere 50 fly. Den faste ordren omfatter 25 E190-E2 og 25 E195-E2, mens opsjonene gjelder ytterligere 25 E190-E2 og 25 E195-E2. Med denne ordren hadde Embraer mottatt konkrete ordrer på totalt 200 fly i fast bestilling og 200 opsjoner/kjøpsrettigheter siden lanseringen av E-Jet E2-programmet.[14]
Under det ukelange Farnborough International Airshow i 2014 kom det amerikanske holdingselskapet Trans States Holdings, som i likhet med SkyWest er eier av regionale flyselskaper, og det brasilianske lavprisflyselskapet Azul Brazilian Airlines med kunngjøringer om at de hadde lagt inn bestillinger på E-Jet E2 hos Embraer. Trans State Holdings skrev under en avtale om kjøp av 50 Embraer E175-E2 på fast ordre, med ytterligere 50 opsjoner.[15] Azul signerte en intensjonsavtale om bestilling av i alt 50 Embraer E195-E2 (fast ordre på 30 fly og opsjon på 20 fly).[16]
Den 19. juli 2014 kunngjorde Tianjin Airlines, et datterselskap av det kinesiske flyselskapet Hainan Airlines, at det hadde lagt inn en fast bestilling på 20 Embraer E190-E2-maskiner, med en opsjon på ytterligere 20 fly av samme type.[17]
Det amerikanske globale leasingselskapet Aircastle kunngjorde under 2015-utgaven av Paris Air Show at selskapet hadde inngått en avtale med Embraer om fast bestilling av E-Jet E2-maskiner.[18] Avtalen gjelder 15 E190-E2 og 10 E195-E2 med kjøpsrettigheter for ytterligere 25 fly, og har en verdi på 1,5 milliarder amerikanske dollar.[18] Embraer har nå 267 faste bestillinger av andregenerasjons E-Jets på ordreblokken, samt 373 opsjoner og kjøpsrettigheter.[19]
Faste bestillinger
| Dato for første bestilling |
Land | Flyselskap | Flytype | Antall bestillinger | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| E175-E2 | E190-E2 | E195-E2 | ||||
| 17. juni 2013 | USA | SkyWest Airlines[n 1] | 100 | - | - | 100[11] |
| 17. juli 2013 | USA | ILFC[n 2] | - | 25 | 25 | 50[13] |
| 13. februar 2014 | India | Air Costa | - | 25 | 25 | 50[14] |
| 14. juli 2014 | USA | Trans States Holdings | 50 | - | - | 50[20] |
| 19. juli 2014 | Kina | Tianjin Airlines | - | 20 | - | 20[17] |
| 21. mai 2015 | Brasil | Azul | - | - | 30 | 30[21] |
| 15. juni 2015 | USA | Aircastle | - | 15 | 10 | 25[18] |
| 14. februar 2017 | Norge | Widerøe | - | 3 (12) | - | 3[22] |
| Totalt | 150 | 88 | 90 | 328 | ||
- Noter
Norske forhold
Widerøe inngikk i januar 2017 kontrakt om levering av tre E190-E2 med 114 seter i løpet av 2018. Selskapet har i tillegg sikret seg opsjon på levering av ytterligere 12 fly.[22] 14. februar 2017 kunngjorde også Widerøe at de blir lanseringskunde for Embraer E-jet E2[23]
Spesifikasjoner
| Variant | E175-E2 | E190-E2 | E195-E2 |
|---|---|---|---|
| Cockpit-besetning | To piloter | ||
| Passasjerkapasitet | 90 (en klasse, høy kapasitet) 88 (en klasse, 79 cm (31") 80 (to klasser, 91 cm (36") og 79 cm (31")) |
114 (en klasse, høy kapasitet) 106 (en klasse, 79 cm (31")) 97 (to klasser, 97 cm (38") og 79 cm (31")) |
144 (en klasse, høy kapasitet) 132 (en klasse, 79 cm (31")) 118 (to klasser, 97 cm (38") og 79 cm (31")) |
| Lengde | 32,3 m | 36,2 m | 41,5 m |
| Vingespenn | - | - | |
| Høyde | 9,98 m | 11 m | 10,9 m |
| Egenvekt | - | - | - |
| Maksimal startvekt | 44 330 kg | 56 900 kg | 59 400 kg |
| Maksimal landingsvekt | 39 100 kg | 49 450 kg | 53 750 kg |
| Maksimal nyttelast | 10 310 kg | 13 080 kg | 15 150 kg |
| Startdistanse ved MTOW | 1 900 m (6 200 ft) | 1 650 m (5 410 ft) | 1 880 m (6 170 ft) |
| Landingsdistanse ved MLW | 1 350 m (4 430 ft) | 1 250 m (4 100 ft) | 1 350 m (4 430 ft) |
| Topphastighet | Mach 0,82 (870 km/t, 470 knop) | ||
| Rekkevidde | 3 556 km (1 920 nm) | 5 186 km (2 800 nm) | 3 704 km (2 000 nm) |
| Største operasjonshøyde | 12 500 m (41 000 ft) | ||
| Motorer | 2 × Pratt & Whitney PW1700G | 2 × Pratt & Whitney PW1900G | |
| Skyvekraft per motor | 67 kN (15 000 lbf) – PW1700G | 85–98 kN (19 000–22 000 lbf) – PW1900G | |
Se også
- Relatert utvikling
- Samtidige luftfartøy med sammenlignbar rolle og konfigurasjon
- Bombardier CSeries
- Comac ARJ21
- Mitsubishi MRJ 70/MRJ 90
- Sukhoj Superjet 100/130
- Relaterte lister
- Liste over sivile luftfartøy
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.