Jelizaveta Ivanovna Bykova[lower-alpha 1] (født 4. november 1913, død 8. mars 1989) var en sovjetisk sjakkspiller og to ganger verdensmester i sjakk for kvinner, fra 1953 til 1956, og fra 1958 til 1962. Hun ble tildelt titlene Kvinnelig internasjonal mester i 1950, Internasjonal mester i 1953, og Kvinnelig stormester i 1976.[3] I 2013 fikk hun plass i World Chess Hall of Fame.[4]
| Jelizaveta Bykova | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1913[1][2] Bogolyubovo | ||
| Død | 8. mars 1989[1][2] (75 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Sjakkspiller, sakprosaforfatter | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Khovanskoje gravlund | ||
| Utmerkelser | Ærestegnets orden Idrettens mester i Sovjetunionen | ||
| Tittel | Kvinnelig stormester i sjakk (1976) Kvinnelig internasjonal mester i sjakk (1950) Internasjonal mester (1953) Kvinnelig sjakkidrettsmester av Sovjetunionen (1950) | ||
Karriere
Bykova ble født i en bondefamilie. Da hun var tolv flyttet familien til Moskva hvor hun begynte å spille sjakk med broren. Talentet hennes ble tydelig i 1927 da hun vant skolens mesterskap i sjakk.[5]
I 1938 vant hun Moskva-mesterskapet for kvinner og etter andre verdenskrig var hun en tre ganger vinner av det sovjetiske sjakkmesterskapet for kvinner (1946, 1947 og 1950).
Etter å ha vunnet Kandidatturneringen for kvinner i Moskva i 1952 beseiret hun i 1953 i Leningrad den regjerende mesteren Ljudmila Rudenko, med syv seire, fem tap og to uavgjorte. Hun mistet tittelen til Olga Rubtsova i 1956, men vant den tilbake to år senere, og ble den første kvinnen som gjorde det.
I 1960 forsvarte hun med suksess tittelen sit mot Kira Zvorykina (+6-2=5)[lower-alpha 2], men i 1962 tapte hun tittelen mot den 21 år gamle Nona Gaprindashvili (+0-7=4).
Hun jobbet som ingeniør i et stort trykkeri i Moskva, og var også forfatter og spaltist om sjakk i Sovjetunionen. Bykova skrev også tre bøker om Vera Menchik, sovjetiske kvinnelige sjakkspillere og verdensmesterskapet for kvinner. Hun fremmet også sjakk gjennom forelesninger og organisering av turneringer.[6]
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
