Edgar Adrian

Edgar Douglas Adrian, 1. baron Adrian (født 30. oktober 1889 i Hampstead i London, død 8. august 1977 i Cambridge i Cambridgeshire) var en britisk elektrofysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1932, sammen med landsmannen Charles Sherrington for deres oppdagelser om nevronenes funksjon.

Edgar Adrian
Født		30. nov. 1889[1][2][3][4] Hampstead[5]
Død		4. aug. 1977[1][2][3][4] (87 år) Cambridge
Beskjeftigelse		Lege, politiker, hjerneforsker, universitetslærer, fysiolog
Embete		Medlem av Overhuset (1955–1977) President of the Royal Society (1950–1955) universitetskansler (University of Cambridge, 1967–1976)
Utdannet ved		Trinity College Westminster School
Ektefelle		Hester Adrian, Baroness Adrian (1923–)[6][7]
Far		Alfred Douglas Adrian[6][8]
Mor		Flora Lavinia Barton[6][8]
Søsken		Harold Douglas Adrian[6] John Adrian[6]
Barn		Richard Adrian, 2nd Baron Adrian[6][8] Anne Adrian[6][8] Jennet Adrian[6][8]
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		8 oppføringer Royal Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie nationale de médecine National Academy of Sciences (1941–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique
Utmerkelser		Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1932)
Arbeidssted		Cambridge University
Fagfelt		Elektrofysiologi
Kjent for		Oppdagelser om nevronenes funksjon.
Edgar Adrian på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1932

Adrian fullførte medisinsk utdanning i 1915 og utførte klinisk arbeid ved St Bartholomew's Hospital i London under første verdenskrig hvor han behandlet soldater med nerveskader og nervøse lidelser fra blant annet granatsjokk.^{[trenger referanse]} Han kom tilbake til Cambridge i 1919 og i 1925 begynte han studiene av nerveimpulser i de menneskelige sanseorganene.

Adrian ble innvalgt som utenlandsk representant i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien i 1952.

Bibliografi

• The Basis of Sensation (1928)
• The Mechanism of Nervous Action (1932)
• Factors Determining Human Behavior (1937)