From Wikipedia, the free encyclopedia
Edén Atanacio Pastora Gómez, også kalt Cero eller comandante Cero, (født 22. januar 1937 i Ciudad Dario i Nicaragua, død 16. juni 2020[2]) var en nicaraguansk geriljaleder og politiker for sandinistbevegelsen FSLN. Pastora kjempet i den nicaraguanske revolusjon 1978–1979 som sandinistisk geriljaleder og var etter sandinistene kom til makten viseminister, først i innenriksdepartementet og så i forsvarsdepartementet. Etter at han brøt med den sandinistiske ledelsen var han fra 1981 til 1986 leder av Contras-organisasjonen Alianza Revolucionaria Democrática (ARDE, Den demokratiske revolusjonære allianse), som han selv opprettet, og som opererte i grenseområdene mellom Nicaragua og Costa Rica mot den sandinistiske regjeringen.
Pastora ble født i Ciudad Darío. Da han var syv år gammel ble faren hans drept av stabssjefen for Anastasio Somoza Garcías nasjonalgarde.[trenger referanse] Mens han gikk på videregående skole hos jesuittene i Granada hørte han for første gang om Augusto César Sandino fra sin panamanske historielærer. Han ble overbevist om at regjeringen til nye presidenten Anastasio Somoza Debayle var korrupt, og dannet ARDE blant landarbeidere (kalt campesinos) og urfolk i det sørlige Nicaragua. Dette var hans første skritt på en vei som bar i retning av voldelig revolusjonær kamp.
Sammen med 25 andre FSLN-aktivister gjennomførte Pastora, som i august 1977 hadde fått costaricansk statsborgerskap,[trenger referanse] den 22. august 1978 et angrep på Nasjonalpalasset i Managua. De tok ca 1000 gisler, hvorav mange parlamentarikere og regjeringsmedarbeidere.[trenger referanse] Blant gislene var José Somoza Abrego, nevø av president Anastasio Somoza Debayle, og Somozas fetter, Luis Paillais Debayle. Regjeringen gav etter for deres krav om løslatelse av 59 politiske fanger, blant andre Daniel Ortega, og om løsepenger på 500.000 amerikanske dollar.[trenger referanse] De ble alle fløyet til Panama. Etter dette ble Pastora alment omtalt etter tilnavnet Comandante Cero, et navn han selv hadde valgt.[trenger referanse]
Etter sandinistenes maktovertakelse i Nicaragua 20. juli 1979 ble Pastora stedfortredende innenriksminister (under Tomás Borge), senere viseforsvarsminister (under Humberto Ortega), og var beskjeftiget med oppbyggelsen av de sandinistiske folkemilitsene. Det kom stadig til meningsforskjeller mellom ham og Ortega.[3] I juli 1981 gikk han av som viseforsvarsminister og dro frivillig i eksil. Han dro omkring for blant annet å støtte frigjøringsgrupper i andre land, som ORPA i Guatemala.[trenger referanse]
Han rettet sterk kritikk mot den sandinistiske regjeringens undertrykkelsespolitikk og grunnla Alianza Revolucionaria Democrática (ARDE) i grenseområdene mellom Costa Rica og Nicaragua. ARDE var en væpnet kontrarevolusjonær bevegelse med det uttrykte mål å styrte sandinistene fra makten.[4] I 1986 brøt ARDE sammen, da Pastora avslo å samarbeide med USA.[trenger referanse]
Den 30. mai 1984 ble Pastora utsatt for et bombeattentat i landsbyen La Penca sør i Nicaragua under en internasjonal pressekonferanse. Fire journalister omkom og over to dusin mennesker tildels alvorlig såret. Bakgrunnen for attentatet er ikke blitt oppklart. Ifølge den svenske journalisten og dokumentarfilmmakeren Peter Torbiörnsson, som hadde vært til stede, var den nicaraguanske hemmelige tjeneste ansvarlig.[trenger referanse] Torbiörnsson hadde uten å forstå det vært den som hadde tatt med seg attentatmannen til pressekonferansen. Det var argentineren Vital Roberto Gaguine alias «Per Anker Hansen».[trenger referanse]
I mai 1986 trakk Pastora seg med over 150 ARDE-soldater inn på costaricansk område og bad om politisk asyl. Deretter trakk han seg tilbake og livnærte seg av fiske.[trenger referanse]
I 1996 ville Pastora stille til valg til Nicaraguas kongress, men fikk ikke stille.[trenger referanse] I 2006 var han presidentkandidat og havnet på femte plass.
13. juni 2020 kom det meldinger om at han var død,[5] mens andre hevdet han var alvorlig syk, men fortsatt i live.[6][7] Det ble så bekreftet at han døde 16. juni 2020[2] på et militærsykehus i Managua, i en alder av 83 år.[8] Umiddelbar dødsårsak ble rapportert som enten åndedrettssvikt eller hjerteinfarkt.[8][9] Under sykehusoppholdet ble han også pleiet som om han hadde covid-19, men hans sønn sa at han ikke ble testet for denne sykdommen.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
