familie av insekter From Wikipedia, the free encyclopedia
Vannkalver (Dytiscidae) er en artsrik familie av biller.
| Vannkalver | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dytiscidae Leach, 1815 | |||
| Populærnavn | |||
| vannkalver[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Underorden | Adephaga | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 4000, 129 registrert i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk og limnisk | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
Både imago og larvene lever i vann. De er avhengig av atmosfærisk luft for å leve, og den henter de i vannoverflaten.
Vannkalvene er små til meget store (2– 50 mm), strømlinjeformede biller. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. I motsetning til hornvannkalvene, som ligner, er kroppen nokså flattrykt, mye bredere enn høy. Hodet er bredt og noe skovlformet (med en mer eller mindre skarp fremkant). Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede. Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er glatt, snau eller med mikroskopiske hår, og ofte tett punktert (med mange små groper). Mange arter er rødbrune eller svarte på farge, andre har gule sidekanter eller gule tegninger. Frambeina er ganske korte og framovverettede, tilpasset til å gripe byttet. De er utstyrt med kraftige klør. Hos hannene hos mange arter er frambeinas fotledd (tarser) utvidet og omdannet til en sugeskål, som brukes til å holde hunnen fast under paringen. Mellom- og særlig bakbeina er omdannet til svømmeredskaper. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser (dvs. begge beina i et par går framover og bakover samtidig). Larvene er slanke eller spoleformede, med to fjørgrenede bakkroppsvedheng. De tre parene med bein er ganske lange. Larvene til kjempevannkalvene har lange, sigdformede kjever og er i stand til å angripe byttedyr som er større enn dem selv.
Alle vannkalvene lever i vann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet: når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i jorden e.l. og forvandler seg til en puppe. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Enkelte ganger har det blitt rapportert at det har regnet store biller over asfalterte flater. Det dreier seg da om kjempevannkalver som har vært ute og fløyet, og som tydeligvis ikke har kunnet skille en asfaltert flate fra en vannoverflate. Vannkalvene og deres larver er aktive det meste av året, selv om vannet er ganske kaldt. De finnes helst i stillestående ferskvann, og er mest tallrike i vegetasjonsrike dammer. Noen arter lever i brakkvann men de er uvanlige i raskt rennende vann. De har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene. De voksne billene, og særlig larvene, er grådige rovdyr. Kjempevannkalvene, som blir opptil 4–5 cm lange, kan ta så store byttedyr som småfisk og store igler.
Stor vannkalv (Dytiscus marginalis) er ca. 3 cm lang, svart med gule sidekanter. Brystskjoldet (pronotum) er kantet med gult hele veien rundt. Den er vanlig i vegetasjonsrike dammer nord til Nordland. Det finnes flere lignende arter, den litt mindre arten Dytiscus lapponicus finnes over hele landet.
Bred vannkalv (Dytiscus latissimus) er vår største art. Den blir 4 – 5 cm lang og kan bortsett fra størrelsen kjennes på at dekkvingene er utvidet på siden og fortsetter utenfor den gule sidekanten. Bred vannkalv er funnet i litt større innsjøer på Sør-Østlandet. Den er regnet som er sterkt truet art i Europa og er derfor fredet også i Norge. Det er imidlertid uklart om arten er like sterkt truet i Norden som lenger sør i Europa.
Acilius sulcatus er en karakteristisk, kort, bred og flat art som lever i vegetasjonsrike dammer. Den er ca. 1,5 cm lang. De voksne billene og også larvene til denne arten er raske og elegante svømmere. Finnes over hele landet. Acilius canaliculatus ligner, men er ikke like vanlig.
Slektene Agabus og Ilybius omfatter mange, middelsstore (gjerne rundt 1 cm lange), strømlinjeformede, mørkfargede arter. Agabus guttatus og Ilybius fuliginosus er meget vanlige i vegetasjonsrike dammer.
Slekten Hydroporus omfatter mange arter av små, slanke vannkalver. De kan finnes i nesten alle stillestående ferskvann.
Siden vannkalvene lever i ferskvann har de forholdsvis stor sjanse til å bli bevart som fossiler. Det er beskrevet 85 fossile arter i denne familien.
Oversikten følger Artsdatabankens regler og de arter som er funnet i Norge eller antas å kunne bli oppdaget her. Angitt antall funn i Norge er fra september 2020. Det er mulig å søke flere opplysninger med navnet hos Artsdatabanken[1] eller se fullstendig utbredelse og data for en art eller gruppe hos Artskart.[2]
Eldre systematisk inndeling med europeiske slekter |
|---|
|
Treliste
|
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
