From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Det sixtinske kapell (latin: Sacellum Sixtinum; italiensk: Cappella Sistina) er et pavelig huskapell i Vatikanpalasset, den offisielle boligen til paven i Vatikanstaten. Opprinnelig var det kjent som Cappella Magna. Kapellet tok sitt nåværende navn etter pave Sixtus IV som restaurerte det mellom 1477 og 1480. Siden den tiden har kapellet fungert som et sted for både religiøse og embetsmessige pavelige aktiviteter. I dag er det stedet for den pavelige konklave, prosessen når en ny pave velges. Kapellets berømmelse hviler i stor grad på freskomaleriene som dekorerer dets interiør, og da i særdeleshet taket i det sixtinske kapell og veggmaleriet som fremstiller Dommedag, begge deler gjort av den kjente renessansekunstneren Michelangelo.
| Det sixtinske kapell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Vatikanstaten[1] | ||
| Bispedømme | Roma bispedømme | ||
| Byggeår | 1473-1481[2] | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Renessansen | ||
| Arkitekt | Baccio Pontelli Giovanni de Dolci[2] | ||
| Mål | 40,9 m lang, 13,4 bred, 20,7 høy | ||
| Beliggenhet | |||
 Det sixtinske kapell 41°54′11″N 12°27′16″Ø | |||
| Det sixtinske kapell på Commons | |||
I løpet av styret til pave Sixtus IV ble en gruppe malere som omfattet Sandro Botticelli, Pietro Perugino, Pinturicchio, Domenico Ghirlandaio og Cosimo Roselli, gitt i oppdrag å skape en rekke av freskomalerier som avbildet til livet til Moses og livet til Kristus, utlignet av paveportretter over og trompe-l'œil-draperier (illusjonsframstilling), nedenfor. Maleriene ble fullført i 1482, og den 15. august 1483 feiret Sixtus IV den første messe i kapellet for jomfru Marias opptagelse i himmelen, hvor seremonien i kapellet ble viet og dedisert til jomfru Maria.[3][4]
Mellom 1508 og 1512, under oppdrag og beskyttelse av pave Julius II, malte Michelangelo taket i det sixtinske kapell, et mesterverk uten sidestykke og som endret utviklingen til Vestens kunst.[5] I et annerledes miljø etter plyndringen av Roma i 1527 vendte kunstneren tilbake og mellom 1535 og 1541 malte han Dommedag for pavene Klemens VII og Paul III.[6] Berømmelsen til Michelangelos malerier har trukket mengder av besøkende til kapellet i alle år, helt siden de ble avdekket for fem hundre år siden.
Mens kapellet er velkjent som lokalisering for pavelige konklaver er stedet fremst funksjon å være pavens huskapell (Cappella Pontificia), det ene av to ved pavens husholdning. Det var kalt fram til 1968 for pavens hoff (Pontificalis Aula). På tiden til pave Sixtus IV på slutten av 1400-tallet besto pavens kapell av rundt 200 mennesker, inkludert geistlige, Vatikanets embetsmenn, og framstående lekfolk. Det var 50 tilfeller i løpet av året som ble forordnet i pavens kalender[7] hvor hele det pavelige huskapell skulle møtes.[8] Av disse 50 anledningene var 35 av dem messer, og hvor 8 av disse ble holdt i basilika (kirken), vanligvis betydde det Peterskirken, og ble benyttet ved store forsamlinger. Disse omfattet juledag og messer ved påsken hvor paven selv var messeprest (den som utførte seremoniene). De andre 27 messene kunne bli holdt i mindre offentlige steder, eksempelvis ble Cappella Maggiore benyttet før den ble ombygd på det samme stedet som dagens sixtinske kapell står.
Cappella Maggiore, «Det større kapell», har sitt navn etter fra det faktum at det var et annet kapell som også ble benyttet av paven og hans følge for daglig religionsutøvelse. På tiden til pave Sixtus IV var dette referert til som kapellet til pave Nikolas V og som hadde blitt utsmykket av Fra Angelico. Cappella Maggiore er nedtegnet som eksisterende i 1368. I henhold til en meddelelse fra Andreas fra Trebizond til pave Sixtus IV var det på den tiden da det ble revet for å gjøre plass til dagens kapell, allerede svært forfallent med vegger som sto for fall.[9]
Det nåværende kapell, på samme sted som tidligere Cappella Maggiore, ble forgitt av Baccio Pontelli for pave Sixtus IV, og ble oppkalt etter denne paven og bygd under overoppsyn av Giovannino de Dolci mellom 1473 og 1481.[2] Proporsjonene for dagens kapell synes å følge tett det opprinnelige. Etter at byggarbeidene ble fullført ble det dekorert med freskoer av en rekke kjente kunstnere fra høyrenessansen, inkludert Sandro Botticelli, Domenico Ghirlandaio, Pietro Perugino, og Michelangelo.[9]
Den første messe i det sixtinske kapell ble feiret den 15. august 1483, festen for jomfru Marias himmelfart, og i seremonien ble kapellet viet og dedisert til jomfru Maria.[10]
Det sixtinske kapell har opprettholdt sin funksjon fram til i dag og fortsetter å holde de viktige tjenestene i pavekalenderen, så sant paven ikke er på reise. Det er et fast kor, det sixtinske kapellkoret og som det har blitt skrevet musikk særskilt for. Det mest kjente stykket er Gregorio Allegris Miserere mei, Deus.[11]
En av funksjonene til det sixtinske kapell er å være lokale for valget av hver etterfølgende pave i en konklave for kardinalkollegiet. Når det er en konklave blir det montert en skorsteinspipe på kapellets tak og røyken er et signal til omverden. Om røyken er hvit, skapt ved å brenne stemmesedlene fra valget, er en ny pave blitt valgt. Om kandidatene får mindre enn to-tredjedels stemmer, sender kardinalene opp svart røyk, skapt ved å brenne stemmesedlene sammen med vått strå og kjemiske tillegg, og det betyr at et vellykket valg ennå ikke har skjedd.[12]
Konklaven gir også kardinalene rom hvor de kan høre messen, og hvor de kan spise, sove, og la tiden gå mens de blir bevertet av tjenere. Fra 1455 ble konklaven holdt i Vatikanet; fram til det vestlige skisma holdt de til i dominikanernes nonnekloster Santa Maria sopra Minerva.[13] Siden 1996 har pave Johannes Paul IIs apostoliske konstitusjon Universi Dominici Gregis krevd at kardinalene ble innlosjert i Domus Sanctae Marthae under pavevalget, men de fortsetter å holde stemmegivningen i det sixtinske kapell.[14]
Kapellet består av et langt kirkerom under et tønnehvelv med vindusåpninger. Det ble påbegynt i 1473 under pave Sixtus IV, som inviterte en rekke kunstnere til å bidra til utsmykningen. Blant dem var Sandro Botticelli og Pinturicchio, men den mest kjente var imidlertid Michelangelo, som malte taket (1508–1512) med scener fra skapelsehistorien, og alterveggen, med en stor freske som forestiller Dommedag (1534–1541). Over vinduene på de to sideveggene kan man se Jesu stamfedre.
I det sixtinske kapell foregikk det mellom 1981 og 1994 en omfattende restaurering. Restaureringen av Michelangelos fresker, som fjernet århundrers patina, ble finansiert av et japansk fjernsynsselskap som til gjengjeld blant annet fikk spesielle rettigheter til inntekter fra postkortsalg.
