Dagblaðið
avis på Færøyene From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Dagblaðið (oversatt: «Dagbladet») var en avis som ble utgitt på Færøyene.
Remove ads
Avisen utkom for første gang den 2. mai 1935.[1] Den ble utgitt for sakfører Leif Waagsteins regning i flere år.[2] Avisen agiterte sterkt for Færøyenes selvstendighet. Dagblaðið var talerør for Vinnuflokkurin frem til partiet gikk inn i Fólkaflokkurin i 1939/1940, deretter det nye partiets hovedorgan.[3]
Dagblaðið hadde først tre ukentlige utgaver, fra 1942 bare tirsdager og fredager.[3]
Fra 1947 til 1975 hadde avisen to likestilte redaktører. Da Óli Breckmann ble eneredaktør i 1975, la han større vekt på næringslivsstoff, og gav Dagblaðið en friere og mer aggressiv stil med brodd mot trygder, kultureliter og venstreorienterte. I 1977 var avisen Færøyenes nest største med et opplag på rundt 5 000.[3] Dagblaðið kom i økonomisk uføre og gikk inn i oktober 1992.[4]
Fra 1994 utkom avisen igjen med ingeniør Torkil Olsen som redaktør.[4] I slutten av 1990-årene utkom avisen én gang ukentlig med et opplag på rundt 2 000, igjen med Breckmann som redaktør. Den ble nedlagt igjen i 2003.[5]
Fra 2015 til 2016 gjenoppstod Dagblaðið som en nettavis med Jóhan Bech Húsgarð og Rói B. Poulsen som redaktører.[6]
Remove ads
Redaktører
Merk at avisen hadde to likestilte redaktører fra 1947 til 1975:[3]
- Ernst Sondum 1935–1936
- Elias Johansen 1937–1942
- Knút Wang 1942–1946 og 1947–1975
- Poul Petersen 1946–1947 og 1971–1975
- Maurentius Viðstein 1947–1971
- Óli Breckmann 1975–1991 og 1998–2002
- Torkil Olsen 1994–1995
- Erla Berghamar Sørensen 1995–?
Referanser
Litteratur
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads