Rama V

Rama V
Født	จุฬาลงกรณ์ บดินทรเทพยมหามกุฎ บุรุษยรัตนราชรวิวงศ์ วรุตมพงศบริพัตร สิริวัฒนราชกุมาร, Chulalongkorn Bodindradeva Mahamongkut Burusayaratana Rajravivongse Varutamabhong Paripatra Sirivatana Rajakumar; 20. sep. 1853; det kongelige slott i Bangkok (Bangkok, Siam)
Død	23. okt. 1910 (57 år); Amphorn Sathan-residensen (Bangkok, Siam)
Beskjeftigelse	Monark, politiker, diplomat, offiser, skribent, statsmann
Embete	Konge av Thailand (1868–1910) ;
Ektefelle	68 oppføringer Sunandha Kumariratana (1876–1880) (avslutningsårsak: ektefelles død); Chum Krairiksh (1895–1910) (avslutningsårsak: personens død); Savang Vadhana (1878–1910) (avslutningsårsak: personens død); Saovabha Phongsri (1878–1910) (avslutningsårsak: personens død); Sukhumala Marasri (1887–1910) (avslutningsårsak: personens død); Dara Rasmi (1886–1910) (avslutningsårsak: personens død); Saovabhak Nariratana (1873–1887) (avslutningsårsak: ektefelles død); Talab Ketudat (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Daksinajar (–) (avslutningsårsak: skilsmisse); Ubolratana Narinaga (1873–1910) (avslutningsårsak: personens død); Saisavali Bhiromya (1878–1910) (avslutningsårsak: personens død); Khae Phungbun (1867–1910) (avslutningsårsak: personens død); Prayuravongse (1867–1910) (avslutningsårsak: personens død); Seang Kalayanamitr (–1898) (avslutningsårsak: ektefelles død); Sud Sukumolchan (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Morakot Phenkul (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Yoi Isarankura (–1896) (avslutningsårsak: ektefelles død); Uam Bisalayaputra (–1891) (avslutningsårsak: ektefelles død); Cham Kalayanamitr (–1909) (avslutningsårsak: ektefelles død); Tabtim Rojanadis (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Chao Chom Manda Bua (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Mod Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Chan Sukumolchan (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Sai Sukumolchan (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Ruan Sundarasardula (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Wad Kalayanamitr (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Thipkeson Na Chiengmai (–1902) (avslutningsårsak: ektefelles død); Nueang Sanidvongs (–1885) (avslutningsårsak: ektefelles død); On Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Chao Chom Manda Phrom (–1899) (avslutningsårsak: ektefelles død); Wong Netrayana; Sae Rojanadis (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Kesorn Sanidvongs (–1909) (avslutningsårsak: ektefelles død); Luan Niyavanonda (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Jiw Kapittha; Hem Amatayakul (1878–1910) (avslutningsårsak: personens død); Khian Kalayanamitr (–) (avslutningsårsak: skilsmisse); Auan Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Kimniaw (–1897) (avslutningsårsak: ektefelles død); Charoui Pramoj (1904–1910) (avslutningsårsak: personens død); Chan Saeng-Chuto (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Nuang Bunyarattapan (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Yuan Bunnag; Yuan Saeng-Chuto; Lamai Suwannathat (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Sawang Na Nagara (1871–1910) (avslutningsårsak: personens død); Sangwan Amatayakul (–1893) (avslutningsårsak: skilsmisse); Kho Snidvongs (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Chiad Ladavalya (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Pis Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Paw Malakul (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Puk Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Pum Malakul (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Prakong Amatayakul (1879–1910) (avslutningsårsak: personens død); Nom Jotikasthira (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Phoem Sucharitakul (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Phandhasarnurak (1874–1910) (avslutningsårsak: personens død); Narivarakanarak (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Tham Bunnag (1908–1910) (avslutningsårsak: personens død); Liam Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Sadab Ladavalya (1906–1910) (avslutningsårsak: personens død); Somburn Manprasert (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Keaw Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Sae Bunnag (1908–1910) (avslutningsårsak: personens død); Arb Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Aiam Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Erb Bunnag (–1910) (avslutningsårsak: personens død); Pan Malakul (–1910) (avslutningsårsak: personens død)
Far	Rama IV
Mor	Debsirindra
Søsken	10 oppføringer Bhanurangsi Savangwongse (familierelasjon: yngre bror); Chandrmondol (familierelasjon: yngre søster); Chaturonrasmi (familierelasjon: yngre bror); Sunandha Kumariratana; Savang Vadhana; Saovabha Phongsri; Sukhumala Marasri; Banchob Benchama; Narisara Nuwattiwong; Damrong Rajanubhab
Barn	69 oppføringer Phongpraphai of Siam; Ajrabarni Rajkanya of Siam; Chudharatana Rajakumari of Siam; Chandra Saradavara, Princess of Phichit; Raphi Phatthanasak, Prince of Ratchaburi; Pravitra Vadhanodom; Bandhavanna Varobhas; Beatrice Bhadrayuvadi; Vajirunhis; Bahurada Manimaya; Charoensri Chanamayu; Isariyalongkorn; Abhakara Kiartivongse; Chudadhuj Dharadilok, Prince of Phetchabun; Isaravongs Vorarajakumara; Kannabhorn Bejaratana; Khajera Chirapradidha; Komala Saovamala; Lavad Voraong; Praves Vorasamai; Prabai Bannabilas; Nabhanka Nibandhabongs; Vimolnaka Nabisi; Prabha Bannabilaya; Voralaksanavadi; Vapi Busbakara of Thailand; Yaovabha Bongsanid; Isariyabhorn; Hemvadi; Suvabaktra Vilayabanna; Oraprabandh Rambai; Srivilailaksana; Suchitra Bharani; Urubongs Rajsombhoj; Orabindu Benyabhak; Samaya Vudhirodom; Oraongka Ankayuba; Sasibongse Prabai; Malini Nobhadara; Nibha Nobhadol; Sirabhorn Sobhon; Tribejrutama Dhamrong; Yaovamalaya Narumala; Vichitra Chiraprabha; Chirapravati Voradej; Asdang Dejavudh; Suddha Dibyaratana; Siriraj Kakudhabhand; Rangsit Prayurasakdi; Nabhachara Chamrassri; Suriyong Prayunraphan; Sommatiwongse Varodaya; Rama VI; Paribatra Sukhumbandhu; Bismai Bimalasataya; Purachatra Jayakara; Benbadhanabongse; Chakrabongse Bhuvanadh; Yugala Dighambara; Vudhijaya Chalermlabha; Valaya Alongkorn; Dilok Noppharat; Adorndibyanibha; Abbhantripaja; Adisaya Suriyabha; Dibyalangkarn of Siam; Mahidol Adulyadej; Anusara Siriprasadh; Rama VII
Nasjonalitet	Siam
Gravlagt	Wat Benchamabophit; Chakri Maha Prasat Throne Hall
Utmerkelser	24 oppføringer Den sorte ørns orden (1887); Andreasordenen (1891); Chakri-ordenen (1882); Order of the Nine Gems; Knight Grand Cordon of the Order of Chula Chom Klao (1900); Grand Cordon of the Order of the White Elephant (1909); Thailands krones orden (1869); Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1878); Hubertusordenen (1906); Trohetens husorden (1897); Annunziataordenen (1891); Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (1887); Karl IIIs orden (1871); De tre ordeners ordensbånd (1897); Serafimerordenen (1887); St. Olavs Orden (1884); Elefantordenen (1882); Krysantemumsordenen (1887); Royal Order of Kamehameha I (1881); Heinrich der Löwes orden (1907); Chakra Mala Medal (1882); Sankt Stefans orden (1868); Rutekronens husorden (1897); Ludvigsordenen (1897)
	Signatur
	Våpenskjold
	Rama V på Commons

Chulalongkorn (Rama V, født 20. september 1853, død 23. oktober 1910) var konge av Siam fra 1868 til 1910. Han tilhørte Chakridynastiet.

Denne artikkelen omhandler kong Chulalongkorn (Rama V) av Thailand, for artikkelen om universitetet som bærer navnet hans, se Chulalongkornuniversitetet

Quick Facts Født, Død ...

Close

Kong Chulalongkorn anses å være den konge som ble skattet høyest av thailenderne. Han betraktes, i likhet med sin far, som det moderne Thailands far, og dette til tross for, eller takket være, at han avsto større områder enn det som noensinne tidligere var gått tapt for landet. Han avsto Laos, deler av Kambodsja samt de nordligere delene av Malakkahalvøya i dagens Malaysia. Men dermed ble landet heller aldri kolonisert, som et av få i Asia.

Som femtenåring besteg Chulalongkorn den siamesiske trone, men på grunn av sin unge alder fikk han sin fars bror som formynder. Under sine fem år med formyndere ble han utdannet av en engelsk guvernante, Anna Leonowens, i litteraturhistorie, språk og kunst.

Kongen avskaffet ved lov dødsstraffen, slaveriet og den etter hans mening overdrevne bukkingen. Han tilsatte et kongelig regjeringsråd, Sangharådet, og foreskrev grunnskole også for piker.

Chulalongkorn ble 23. november 1884 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Kongen besøkte Norge sommeren 1907.^[6]

[hash-713ec44fb1e4978b144b970b67f4617243469d03-1] [1]
Encyclopædia Britannica Online, oppført som Chulalongkorn, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chulalongkorn, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-02c0c0ceea998f67b884f0ba2ca9da03c70b8cc6-2] [2]
Proleksis Encyclopedia, oppført som Chulalongkorn (Rama V.), Proleksis enciklopedija-ID 15288^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8a8b4228651855bf19a8f1ebab7960565722dfd1-3] [3]
Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Chulalongkorn, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chulalongkorn, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9568118fa92f77322ae9741a0a687e923e4f7e92-4] [4]
Find a Grave, oppført som King Rama, Find a Grave-ID 9335753, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2784333cf6bee331f75c2c63ef6de38e47b1efb8-5] [5]
www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] [6]
Dhiravat na Pombejra: A Month in Norway – King Chulalongkorn's travels July-August 1907. Oslo: Royal Thai Embassy

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

Wikiwand in your browser!

Rama V

Wikiwand in your browser!

Referanser