Christophorus Clavius (født 25. mars 1538 i Bamberg i Tyskland, død 6. februar 1612 i Roma) var matematiker, astronom og jesuittpater på 1500-tallet. I samtiden ble han kalt «matematikernes konge». Han ble fremfor alt berømt for sitt arbeid ved det vatikanske stjerneobservatorium, et arbeid som førte til utviklingen av et nytt kalendersystem. I ettertiden er dette systemet kalt den gregorianske kalenderen, oppkalt etter pave Gregor XIII.
| Christophorus Clavius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mars 1538[1] Bamberg[2] | ||
| Død | 6. feb. 1612[3][4] (73 år) Roma[5] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, astronom | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Coimbra (1556–) (kildekvalitet: formodentlig)[6] Roman College (1560–1564)[6][7] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Arbeidssted | Roman College (1564–1612)[6] | ||
| Fagfelt | Matematikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Giuseppe Biancani (1599)[7] | ||
Liv og virke
Clavius het opprinnelig Christoph Schlüssel - skjønt noen mener det var Christoph Clau eller Klau. Likesom skikken var blant mange av de tyske lærde på den tiden, latiniserte han navnet. Både Schlüssel og Clavius betyr «nøkkel».
Clavius trådte inn i jesuittordenen i 1555 og fikk sin utdannelse innen ordenen. Han studerte ved Universitetet i Coimbra i Portugal, der det er mulig at han hadde kontakt med den berømte matematiker Pedro Nunes (Petrus Nonius). Ved jesuittenes Collegio Romano i Roma studerte han teologi og underviste deretter matematikk der i en betydelig periode. Clavius forfattet flere matematikkbøker og bidro slik til matematikkens utvikling og fremme. Han inspirert mange jesuitter og andre av sine studenter til å gå dypt inn i matematikken og fremmet fagets utvikling i mange land. Slik inspirerte han for eksempel Franciscus Aguilonius til å etablere en høyere læreanstalt i matematikk i Flandern. Og en rekke av Kinamisjonens jesuitter hadde sittet under hans lærestol,[8] for eksempel Matteo Ricci og Alexandre de Rhodes.
En vidt utbredt kommentar til den euklidske geometri stammer fra ham.
Christophorus Clavius var ikke alene i arbeidet med kalenderreformen. Den kalabriske doktor/astronom Aloysius Lilius[9][10] gjorde det vesentligste arbeidet, og Clavius forberedte etter hans død det endelige forslaget med de siste modifikasjoner. Arbeidet munnet ut i at paven innførte den gregorianske kalenderen i 1582. Her dreide det seg i det vesentligste om å sørge for at det målte år virkelig tilsvarte det astronomiske år. Vårjevndøgn (primær-equinox) skulle atter falle på 21. mars, slik det var fastlagt av det første konsil i Nikea i 325. Frem til 1582 gjaldt den (etter Julius Cæsar oppkalte) julianske kalender, som i forhold til årets reelle lengde var elleve minutter og fjorten sekunder for langt. I løpet av 128 år summerer denne lille feilen seg til ett fullt døgn.
Man bestemte nå å modifisere fireårsperiodiseringen av skuddårene: Blant de år som avsluttet et århundre (år som 1300, 1400 eller 1500), skulle i fremtiden bare de år være skuddår som lot seg dele på 400 (år som 1600, 2000, 2400 og så videre). Dermed er 400 år i den gregorianske kalender tre dager kortere en i den julianske. De overtallige ti dager som var vokst frem etter konsilet i Nikea lot man fjerne fra kalenderen, slik at torsdag den 4. oktober 1582 ble fulgt av fredag den 15. oktober.
Clavius benyttet i 1593 i sinustabellene i sitt Astrolabium et punktum som desimaldeletegn mellom heltall og tidelene derav. Etter Carl B. Boyers vurdering var han dermed den første som benyttet desimalpunktet med en klar forestilling om dets betydning. Ifølge senere forskere hadde imidlertid Francesco Pellos kommet ham i forkjøpet allerede i 1492, mens hans verker fikk på langt nær samme gjennomslagskraft som Claverius'.
Clavius medvirket også til teorien for prostaferese, en regnemetode som var en forløper for logaritmene.
Månekrateret Clavius (månekrater) er oppkalt etter ham.
Verker i utvalg
- Novi calendarii romani apologia. Rome, 1588
- Romani calendarii a Gregorio XIII P.M. restituti explicatio. Rome, 1603 (Forklaring av den gregorianske kalender)
- Romani calendarii a Gregorio XIII P.M. restituti explicatio. (European Cultural Heritage Online)
- Romani calendarii a Gregorio XIII P.M. restituti explicatio[død lenke]. (University of Notre Dame)
- Commentary on Euclid, 1574
- Elementorum Libri XV. Cologne, 1627 (online fra Sächsischen Landesbibliothek - Staats- und Universitätsbibliothek Dresden)
- Traktat om gnomonikk, 1581
- Refutatio cyclometriae Iosephi Scaligeri. Mainz, 1609
Clavius samlede matematiske verker (5 bind, Mainz, 1612) er tilgjengelige online Arkivert 8. mai 2012 hos Wayback Machine..
Korrespondansesamling
- Christoph Clavius: Corrispondenza, Edizione critica a cura di Ugo Baldini e Pier Daniele Napolitani, 7 volumes, Edizioni del Dipartimento di Matematica dell'Università di Pisa, Pisa, 1992
Litteratur
- Ralf Kern: Wissenschaftliche Instrumente in ihrer Zeit. Cologne, 2010. pp. 254 – 255.
- James M. Lattis: Between Copernicus and Galileo: Christoph Clavius and the collapse of Ptolemaic cosmology. University of Chicago Press, 1994.
- (de) Edmondo Lamalle: «Clavius, Christoph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 279 (digitalisering).
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
