Christiaan Huygens

Christiaan Huygens (1629–1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker. Huygens var den første som publiserte et verk om sannsynlighetsteori, og blir vanligvis forbundet med den vitenskapelige revolusjonen.

Christiaan Huygens
Christiaan Huygens
Født		14. april 1629  Haag
Død		8. juli 1695 (66 år)  Haag
Beskjeftigelse		Astronom, matematiker, fysiker, musikkforsker, oppfinner, musikkteoretiker, teoretisk fysiker, entomolog, instrumentmaker
Utdannet ved		Universitetet i Leiden (1645–1647)[1] Université d'Angers (–1655)[2] Orange College of Breda (1647–1649)[1]
Doktorgrads- veileder		Frans van Schooten jr. (1647) (utdannet ved: Universitetet i Leiden)[3] Jan Stampioen (1655) (utdannet ved: Université d'Angers)[4]
Far		Constantijn Huygens
Mor		Suzanna van Baerle
Søsken		Lodewijk Huygens Constantijn Huygens Jr. Philips Huygens Susanna Huygens
Nasjonalitet		Nederlandsk
Gravlagt		Grote of Sint-Jacobskerk[5]
Medlem av		Royal Society (1663–) Det franske vitenskapsakademiet (1666–)
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society
Arbeidssted		Universitetet i Leiden College van Oranje
Fagfelt		Matematiker og fysiker
Doktorgrads- studenter		Gottfried Leibniz (1676)[6]
Kjent for		Publisering av et verk om sannsynlighetsteori, og blir vanligvis forbundet med den vitenskapelige revolusjonen.
Christiaan Huygens på Commons

Biografi

Huygens kom fra en velstående familie. Hans far, Constantijn Huygens, var diplomat og dikter. Frem til han var femten år gammel fikk han privatundervisning hjemme, blant annet av en av den tidens beste matematikere, René Descartes, som han møtte via sin far. Descartes fikk stor betydning for ham når det gjaldt matematikk.

Christiaan Huygens studerte jus og matematikk ved universitetet i Leiden fra 1645 til 1647. Etter dette fortsatte han studiet ved College van Oranje i Breda. I 1649 var Huygens underveis til Sverige for å besøke Descartes, men kom ikke lengre enn til Danmark på grunn av dårlig vær.

Takket være sin fars kontakt med Marin Mersenne, en annen matematiker, fikk Huygens interesse for problemer som for eksempel formen til et tau som er hengt opp i begge ender.

I 1651 og 1654 publiserte han sine første verker som handlet om matematiske problemer. Etter hvert gikk hans interesse mer i retning astronomi og sannsynlighetsregning. Sammen med raadspensionaris Johan de Witt spiller Huygens en viktig rolle innen forsikringsmatematikken. Best kjent er Huygens for sine teorier om lys, som han mente er bygget opp av bølger, mens Isaac Newton mente at lys er bygget opp av partikler (se: Bølge-partikkel dualiteten). I 1655 oppdaget Huygens Saturns største måne, Titan, og han var den første som beskrev oppbygningen av Saturns ringer.

Huygens mente at Jupiters måner tydet på at det finnes liv på planeten, for hvorfor skulle månene være der, om det ikke var for å hjelpe sjøfolk å navigere.^[7] Han undersøkte kjeglesnitt og gjorde forberedende arbeider i retning av differensial- og integralregning.

Huygens undersøkte hvordan tid kan måles nøyaktig. Han fikk interesse for dette fordi astronomiske observasjoner krever nøyaktige tidsmålinger. Han undersøkte da pendelbevegelsen og fikk i 1656 patent på det første pendeluret. I verket Horologium Oscillatorium sive de motu pendulorum (1673)^[8] beskriver han teorien bak pendelbevegelsen.

Christiaan Huygens oppfant også 31-tonersfordelingen som et alternativ til den tempererte stemmingen som han mente ikke holdt mål. 31-tonersfordelingen har 31 toner per oktav istedenfor de vanlige 12 halvtonene. Teylers museum i Haarlem har et 31-toners orgel, «Fokker-orgelet»,^[9] som er bygget etter denne stemmemåten.

Huygens' prinsipp

Huygens mente at lyset utbredes som bølger, i motsetning til Isaac Newton som mente at lys var en partikkelstrøm:

Ethvert punkt på en bølgefront (planbølge) kan oppfattes som utgangspunkt for nye elementærbølger (ringbølger), som atter overlapper og danner en ny bølgefront.

Kuriosa

I vår tid er ESAs romsonde Huygens oppkalt etter ham. Romsonden landet i området Xanadu Regio på Titan 14. januar 2005. I tillegg var han nest siste person på den nederlandske 25 Gulden-seddelen.