Christiaan Huygens (1629–1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker. Huygens var den første som publiserte et verk om sannsynlighetsteori, og blir vanligvis forbundet med den vitenskapelige revolusjonen.
| Christiaan Huygens | |||
|---|---|---|---|
 Christiaan Huygens | |||
| Født | 14. april 1629 Haag | ||
| Død | 8. juli 1695 (66 år) Haag | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, fysiker, musikkforsker, oppfinner, musikkteoretiker, teoretisk fysiker, entomolog, instrumentmaker  | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden (1645–1647)[1] Université d'Angers (–1655)[2] Orange College of Breda (1647–1649)[1] | ||
| Doktorgrads- veileder | Frans van Schooten jr. (1647) (utdannet ved: Universitetet i Leiden)[3] Jan Stampioen (1655) (utdannet ved: Université d'Angers)[4] | ||
| Far | Constantijn Huygens | ||
| Mor | Suzanna van Baerle | ||
| Søsken | Lodewijk Huygens Constantijn Huygens Jr. Philips Huygens Susanna Huygens | ||
| Nasjonalitet | Nederlandsk | ||
| Gravlagt | Grote of Sint-Jacobskerk[5] | ||
| Medlem av | Royal Society (1663–) Det franske vitenskapsakademiet (1666–) | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Leiden College van Oranje | ||
| Fagfelt | Matematiker og fysiker | ||
| Doktorgrads- studenter | Gottfried Leibniz (1676)[6] | ||
| Kjent for | Publisering av et verk om sannsynlighetsteori, og blir vanligvis forbundet med den vitenskapelige revolusjonen. | ||
Biografi
Huygens kom fra en velstående familie. Hans far, Constantijn Huygens, var diplomat og dikter. Frem til han var femten år gammel fikk han privatundervisning hjemme, og han fikk blant annet noe hjelp av en av den tidens beste matematikere, René Descartes som han møtte via faren. Descartes fikk stor betydning for ham når det gjaldt matematikken.
Christiaan Huygens studerte jus og matematikk ved universitetet i Leiden fra 1645 til 1647. Etter dette fortsatte han studiet ved College van Oranje i Breda. I 1649 var Huygens underveis til Sverige for å besøke Descartes, men kom ikke lengre enn til Danmark på grunn av dårlig vær.
Takket være at hans far hadde kontakt med Marin Mersenne, en annen matematiker, fikk Huygens interesse for problemer som for eksempel formen til et tau som er hengt opp i begge ender.
I 1651 og 1654 publiserte han sine første verker, disse handlet om matematiske problemer. Etterhvert gikk hans interesse mer til astronomi og sannsynlighetsregning. Sammen med raadspensionaris Johan de Witt spiller Huygens en viktig rolle innen forsikringsmatematikken. Best kjent er Huygens for sine teorier rundt lys, han mente at det var bygget opp av bølger, mens Isaac Newton mente at lys var bygget opp av partikler (se: Bølge-partikkel dualiteten). I 1655 oppdaget han månen Titan, Saturns største måne, og han var den første som beskrev oppbygningen av Saturns ringer. Han undersøkte også kjeglesnitt og gjorde forberedende arbeider i retning av differensial- og integralregning.
Huygens undersøkte hvordan tid kan måles nøyaktig, han fikk interesse for dette via astronomien som krever nøyaktige tidsmålinger. Han undersøkte da pendelbevegelsen og fikk i 1656 patent på det første pendeluret. I verket Horologium Oscillatorium sive de motu pendulorum (1673) beskriver han teorien bak pendelbevegelsen.
Christiaan Huygens oppfant også 31-tonersfordelingen som et alternativ til den tempererte stemmingen som han mente ikke holdt mål. 31-tonersfordelingen har 31 toner per oktav istedenfor de vanlige 12 halve tonene. Teylers Museum i Haarlem har et 31-toners orgel som er bygget etter denne stemmemåten.
Huygens' prinsipp
Huygens mente at lyset utbredes som bølger, i motsetning til Isaac Newton som mente at lys var en partikkelstrøm:
- Ethvert punkt på en bølgefront (planbølge) kan oppfattes som utgangspunkt for nye elementærbølger (ringbølger), som atter overlapper og danner en ny bølgefront.
Kuriosa
I vår tid er ESAs romsonde Huygens oppkalt etter ham. Romsonden landet i området Xanadu Regio på Titan 14. januar 2005. I tillegg var han nest siste person på den nederlandske 25 Gulden-seddelen.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
