planteart From Wikipedia, the free encyclopedia
Salix arbutifolia er et løvfellende tre i vierfamilien.
| Salix arbutifolia | |||
|---|---|---|---|
 Salix arbutifolia ved ei elv
nord i Primorskij kraj | |||
| Nomenklatur | |||
| Salix arbutifolia Pall. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | karplanter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Orden | vierordenen | ||
| Familie | vierfamilien | ||
| Slekt | vierslekta | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 2.3  VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | langs elver | ||
| Utbredelse: | Øst-Asia, Sibir | ||
Det blir opptil 30 m høyt med en stammediameter på 1 m. Barken er brunlig grå, og krona er søyleformet. Bladene er 5–8 cm lange, 1,5–2,3 cm brede, tilspissede og med kileformet basis. Begge sider er glatte og grågrønne. Hannraklene er hengende og som regel 1 cm lange. Hunnraklene er 1–2,5 cm lange.[2]
Salix arbutifolia vokser på sand og grus langs elver med sterke flommer. Den er lyskrevende, hurtigvoksende og svært tolerant for frost og næringsfattig jord. Arten er utbredt i Øst-Sibir, Russlands fjerne østen inkludert Sakhalin og Kamtsjatka, Japan (Hokkaido, nordlige Honshu), Korea og nordøstlige Kina (Hebei, Heilongjiang, Jilin, Liaoning, øst i Indre Mongolia). Arten danner den arktiske tregrensen i Tsjukotka, og langs Lena finnes den nesten helt nord til Nordishavet.[3][2][4]
Dette treslaget skiller seg fra de fleste andre Salix-arter ved at blomstene er vindpollinerte. Mange botanikere plasserer arten i ei monotypisk slekt som Chosenia arbutifolia. Molekylærgenetiske undersøkelser viser derimot at arten hører til midt i Salix der den plasseres i underslekta Pleuradenia sammen med en annen østasiatisk art.[5][6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
