Charleston (dans)

Charleston er en dans som er oppkalt etter byen Charleston i Sør-Carolina. Den anses å komme opprinnelig fra Vest-Afrika, men ble populær i USA i 1920-årene.

Josephine Baker danser charleston i Folies Bergère i Paris i 1926.

I 1923 skrev pianisten James P. Johnson en melodi ved navn «The Charleston», med tekst av Cecil Macklin. Den første plateinnspillingen av melodien ble gjort av Arthur Gibbs' orkester i 1923. Den var med i Broadwayshowet «Runnin' Wild» og ble en av de største hits i årtiet. Til tross av dansens røtter i den amerikanske negerkulturen ble den ofte forbundet med de moderne mennesker i 1920-årene, såkalte «flappers».

De unge kvinner danset alene eller sammen for å provosere; Charleston ble nemlig dengang ansett for å være heller umoralsk og provoserende.

Strikt musikalsk er charleston bare en snerten form av samme type dansemusikk i 4/4-takt som for eksempel foxtrot. Oftest danses charleston til 20- og 30-tallenes hot jazz, og den energifylta dansen passer godt til musikk med raskere tempo. En stor del av charleston-dansen består av improvisasjon og musikktilpassing.

Dansen utøves på det vis at danseren at danseren går fra tå til hel, som om denne «tramper i gyttje». I tur vrides føttene ut og inn, tre vristeg fremover, og ved fjerde steget slås klakkene sammen.

Charleston oppnådde også en stor popularitet i Europa i 192-årene. Selv om den gikk av moten etter en årrekke, så smittet stil og tempo over på andre danser, som for eksempel quickstep.

Litteratur

• Mark Knowles: The Wicked Waltz and other Scandalous Dances: Outrage at Couple Dancing in the 19th and early 20th Centuries. McFarland 2009, ISBN 978-0-7864-3708-5, s. 133–176