Carlos Manuel Piedra y Piedra (født 1895, død 31. juli 1988) var en cubansk jurist og høyesterettsdommer som var president på Cuba i perioden 1. januar 1959 til 2. januar 1959[trenger referanse]. Piedra hadde ingen partitilhørighet og var den eldste blant høyesterettsdommerne i 1959. Piedra trakk seg fra presidentembetet etter at de andre høyesterettsdommerne nektet å legitimere innsettelsen. Årsaken var at Fulgencio Batistas avgang skyldtes en revolusjon, og i slike tilfeller var det kun revolusjonens seierherrer som legalt kunne utnevne ny president (Bonachea og San Martin, 1974).
Da Che Guevara hadde erobret byen Santa Clara øst for Havanna dro Fulgencio Batista 1. januar 1959 til Colombia, det militære hovedkvarteret utenfor Havanna. Der samlet han de gjenværende militære lederne og erklærte at han ville frasi seg makten for å unngå ytterligere blodsutgytelser.[trenger referanse]
Før Batista og hans nærmeste gikk om bord i flyet og dro til Den dominikanske republikk, ga han presidenten i Kongressen, Anselmo Alliegro y Milá, ordre om å oppnevne en junta med general Eulogio Cantillo som leder. Juntaen oppnevnte straks høyesterettsdommer Carlos Manuel Piedra til midlertidig president i tråd med den cubanske konstitusjon av 1940. General Cantillo overtok som hærsjef og stabssjef, og Gustavo Pelayo ble utnevnt til statsminister.
Da Fidel Castro fikk høre om dette 2. januar var han i Santiago de Cuba, vel 95 mil sørøst for Havanna. Han fryktet muligheten for at Batistas gjenværende samarbeidspartnere skulle danne en militærjunta.[trenger referanse] Derfor hadde han dagen i forveien beordret Che Guevara og Camilio Cienfuegos, som ledet de revolusjonære styrkene i provinsen Las Villas, til å innta Havanna.
For ytterligere å forhindre at general Cantillo eventuelt dannet en militærjunta, erklærte Castro at geriljaen verken aksepterte en junta eller presidentutnevnelsen av Piedra. Videre slo han fast at krigshandlingene ville fortsette mot alle som motsatte seg 26. juli-bevegelsen og dens allierte. Castro oppfordret også landets arbeidere til å gjennomføre en generalstreik for å lamme all aktivitet i landet, og oppfordringen ble så godt som umiddelbart fulgt opp av landets fagbevegelse.
I tillegg utpekte Castro dommeren Manuel Urrutia i Santiago de Cuba til provisorisk president, og samme dag dro Urretia med fly fra Santiago til Havanna. I tillegg sørget Castro for at oberst Ramon Barquin som satt fengslet på Isla de Pinos (senere omdøpt til Isla de la Juventud) for konspirasjon mot Batista, ble løslatt og fløyet til Havanna for å gi Manuel Urretia eventuell nødvendig militær støtte.
Batistas påtenkte president, Carlos Manuel Piedra, satt dermed neppe mer enn 10 – 12 timer i presidentembetet.[trenger referanse]
- The New York Times, fredag 2. januar 1959
- Bonachea, Ramon og San Martin, Marta (1974) «The Cuban Insurrection; 1952 – 1959», Transaction Publishers, ISBN 0-87855-576-5
- Foss, Clive (2004) «Fidel Castro», N.W.Damm&Sønn, ISBN 82-496-0531-4
Autoritetsdata
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
