Astrid, fru Ferner

«Prinsesse Astrid» omdirigeres hit. For den belgiske prinsessen, se Astrid av Belgia.

Astrid Maud Ingeborg Ferner, prinsesse av Norge (født 1932) er kong Olav Vs og kronprinsesse Märthas andre datter, og kong Harald Vs søster.

Astrid Prinsesse av Norge
Prinsesse Astrid som russ ved Nissens Pikeskole i 1950
Født		12. feb. 1932[1] (93 år) Oslo
Beskjeftigelse		Aristokrat
Utdannet ved		Hartvig Nissens skole (ukjent–1950) University of Oxford
Ektefelle		Johan Martin Ferner (1961–2015) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Asker kirke)[2]
Far		Olav V[3]
Mor		Märtha[3]
Søsken		Ragnhild (familierelasjon: eldre søster) Harald V (familierelasjon: yngre bror)
Barn		Cathrine Ferner[3] Benedikte Ferner[3] Alexander Ferner[3] Elisabeth Ferner[3] Carl-Christian Ferner[3]
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		11 oppføringer Storkors av Kroneordenen[4] Storkorset av Isabella den katolskes orden (1982)[4][5] Storkors av Finlands hvite roses orden[4] Storkors av Den islandske falkeorden[4] Kong Haakon VIIs portrettnål[4] Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[4] Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden[4] Jordans stjerneorden[4] Storkorskommandør av Nordstjerneordenen[4] Chula Chom Klao-ordenen[4] Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1956)[6]
Annet navn		Astrid Maud Ingeborg Ferner
Våpenskjold
Astrid, fru Ferner på Commons

Artikkelen inngår i serien om Norges konge
Monarkiet i Norge
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget
Kongehuset
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra
Kongerekken
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet
Kongens boliger
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet
Andre familiemedlemmer
Märtha Louise • Sverre Magnus • Astrid

De første årene av kong Olavs regjeringstid fra 1957 bisto prinsesse Astrid sin far med representasjonsoppgaver og var landets førstedame. Prinsessen giftet seg 12. januar 1961 med forretningsmannen Johan Martin Ferner, og forble gift med ham frem til hans død. Hun er bosatt i Oslo. Prinsessen utfører fremdeles offisielle representasjonsoppdrag, senest i 2025.^[7][8][9]

Biografi

Prinsesse Astrid ble født den 12. februar 1932 på Solbakken ved Skøyen i Oslo som daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märthas andre barn. I et ekstraordinært Statsråd kunngjorde hennes bestefar, Haakon VII, at hun skulle bære navnene Astrid Maud Ingeborg. Hun var oppkalt etter sin tante, dronning Astrid av Belgia, samt sine bestemødre dronning Maud av Norge, og prinsesse Ingeborg av Danmark.^[10]

Prinsesse Astrid har ifølge Grunnloven ikke arverett til den norske tronen, fordi hun er født før 1971 og forholdet dermed gjennom en spesialbestemmelse reguleres av en tidligere versjon av Grunnloven § 6 hvor kvinner manglet arverett.^[11] Hun har imidlertid arverett til den britiske tronen, ettersom hun er etterkommer av kurfyrstinne Sophia av Hannover. Hun er per 2023 nr. 106 i arverekkefølgen til den britiske tronen.^[12]

Kongefamilien på slottsbalkongen etter å ha returnert til Norge. prinsesse Astrid nr. to fra ventsre.

Prinsesse Astrid, fru Ferner sammen med sin ektemann, Johan Martin Ferner.

Hun vokste opp på Skaugum i Asker, og flyktet sammen med familien da tyskerne invaderte 9. april 1940. Kongefamilien flyktet sammen med regjeringen og Stortinget fra Oslo for å unngå å bli tatt i forvaring. Kronprinsesse Märtha flyktet sammen med kronprinsparets tre barn prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid, og prins Harald i sikkerhet over grensen til Sverige. Etter å ha bodd hos Märthas svenske slektninger, reiste Märtha og barna videre til USA med et slagskip sendt av president Roosevelt. Mens hennes far og bestefar oppholdt seg sammen med regjeringen i London, bodde Astrid og resten av familien i utkanten av Washington D.C frem til freden kom i 1945. Under oppholdet i USA fikk de flittige besøk av president Roosevelt, samt norskamerikanere.^[13]

Etter at familien returnerte fra USA startet hun på Nissens Pikeskole og tok examen artium i 1950.^[14] Etter dette studerte hun sosialøkonomi og politisk historie i to år ved Universitetet i Oxford. Senere lærte Astrid kjolesøm ved Märthaskolen, og matlaging ved Lolly Ræstads husholdningsskole. Hun gikk også i lære ved Halvor Sandøs keramikkverksted på Røa, på grunn av hennes lidenskap for kunsthåndverk.^[10]

Etter at Astrids mor, kronprinsesse Märtha, gikk bort på grunn av leversvikt den 5. april 1954, ble Astrid utnevnt til Norges førstedame i en alder av 22 år. Hun overtok samtidig vervet som leder for H.K.H. Kronprinsesse Märthas Minnefond, et verv som fremdeles er sentralt i hennes virke. Hun fortsatte som førstedame etter at hennes far arvet tronen, grunnet at han var enkemann og Astrids eldre søster Ragnhild bodde i Brasil. Hun representerte Norge ved flere anledninger, både alene eller sammen med sin far og bror. Som førstedame var hun vertinne under statsbesøk, ved både Slottet og på Skaugum. Et eksempel på dette var da dronning Elizabeth II besøkte Norge i 1955. Hun bistod sin far under hans singningsferd i 1958, og under Kongeferden i Nord-Norge året etter. Etter at Astrids bror, kronprins Harald, giftet seg med Sonja Haraldsen i 1968, overtok Sonja vervet som Norges førstedame.^[10] Hun bistod også sin bror, nå Harald V, under hans sykefravær i 2005.

Prinsesse Astrid giftet seg 12. januar 1961^[15][16] med disponenten Johan Martin Ferner i Asker kirke. Dette førte til en polarisert offentlig debatt i årene 1960 og 1961, ettersom Ferner var skilt. Gjengifte var den gang kontroversielt i Den norske kirke. Kong Olav bestemte at etter ekteskapsinngåelsen skulle Astrid tiltales som Prinsesse Astrid, fru Ferner. Paret fikk fem barn, og var gift frem til Johan Martin Ferner døde 24. januar 2015.

I anledning hennes 70-årsdag i 2002 innvilget regjeringen ærespensjon av statskassen.^[17] Dette ble meddelt henne med følgende hilsen: «Den norske stat har besluttet å vise sin anerkjennelse for den innsats Prinsesse Astrid, fru Ferner, har gjort for Norge. Som landets førstedame i en rekke år, og senere i forbindelse med omfattende representasjonsoppgaver. Hun vil derfor få innvilget ærespensjon av statskassen.»^[10]

I 2018 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen for sin innsats for Holmenkollen og skiidrett.^[18] "På særdeles trofast og imponerende vis har prinsesse Astrid representert kongefamilien i Holmenkollen i en årrekke. Prinsessens engasjement viser med tydelighet at vår nasjonalidrett knytter hele folket sammen, og dette ønsker Skiforeningen å synliggjøre gjennom å tildele prinsessen Holmenkollmedaljen" sa generalsekretæren i Skiforeningen, Erik Eide, i anledning tildelelsen.

Astrid har engasjert seg i flere veldedige saker, og en av hennes hjertesaker er arbeidet for barn med lese- og skrivevansker, noe som både hun og hennes far har slitt med. Hun er den høye beskytteren av både Norges Lotteforbund^[19] og Norske Kvinners Sanitetsforening,^[20] og har jobbet aktivt innad begge organisasjonene i mange år. Astrid har hatt en livslang kjærlighet for hunder, siden hun fikk sin første hund av foreldrene i en alder av to år. Siden det har hun eid hund store deler av livet, og har ved flere anledninger adoptert omplasseringshunder. Ifølge henne selv er dette på grunn av hennes ønske om å gi hunder som ikke har hatt det bra, muligheten til å leve et godt liv.^[9]

Barn

• Cathrine Ferner (f. 1962)
• Benedikte Ferner (f. 1963)
• Alexander Ferner (f. 1965)
• Elisabeth Ferner (f. 1969)
• Carl-Christian Ferner (f. 1972)

Tittel

Omtale: Prinsesse Astrid, fru Ferner.

Tiltale: Prinsessen skal tiltales som prinsesse.

Prinsessens folkeregistrerte navn er Astrid Maud Ingeborg Ferner.

Tidligere tittel: Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid av Norge

(12. februar 1932–12. januar 1961)

Dmitrij Medvedev på statsbesøk i Norge. Prinsesse Astrid helt til venstre.

Dekorasjoner

Prinsesse Astrid er innehaver av de følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner:^[21]

Norske dekorasjoner

• Storkors med kjede av St. Olavs Orden
• Kongehusets 100-årsmedalje
• Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955
• Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje
• Kong Olav Vs minnemedalje Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982
• Kong Olav Vs 100-årsmedalje
• Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016
• Kong Haakon VIIs portrettnål
• Kong Olav Vs portrettnål
• Kong Harald Vs portrettnål

Utenlandske dekorasjoner

• Storkors av Kroneordenen (Belgia)
• Storkors av Den Hvite Roses Orden (Finland)
• Storkors av Fortjenstordenen (Frankrike)
• Storkors av Falkeordenen (Island)
• Storkors av Stjerneordenen (Jordan)
• Storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden (Luxembourg)
• Storkors av Oranjeordenen (Nederland)
• Storkors av Fortjenstordenen (Portugal)
• Storkors av Isabella den katolskes orden (Spania)
• Storkors av Nordstjerneordenen (Sverige)
• Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje (Sverige)
• Kong Carl XVI Gustafs 50-årsmedalje
• Storkors av Chula Chom Klao-ordenen (Thailand)
• Storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (Tyskland)

Bibliografi

• Trond Norén Isaksen: Kvinne blant konger: En biografi om prinsesse Astrid. 412 sider. Damm 2007. ISBN 9788204136756